vinje bilde 5

BOK OM AASMUND OLAVSSON VINJE: -Dette er «vår» Vinje gjennom våre bilder og ord, forteller fotograf Inge Fjelddalen(f.v.), forfatter og journalist Eivind Blikstad og fotograf Per-Eirik Hekkelstrand. Foto: Hanna Hekkelstrand.

-Hans klokskap, vidsyn og diktning er en del av det norske DNA-et. Forfatteren, poeten og journalisten var både jentefut og en til tider uspiselig og nådeløs fyr. Men boka «Veiviseren» er en klar hyllest til Asmund Olavsson Vinje.

Tekst: Astrid Borchgrevink Lund

Det forteller forfatter og bladfyk Eivind Blikstad som sammen med fotografene Per-Eirik Hekkelstrand og Inge Fjelddalen nå gir ut et prakteksemplar av en bok. Det skjer i forbindelse med at det 6. april er 200 år siden Vinje ble født på Plassen i Vinje. Jubileet blir markert flere steder i Norge i løpet av jubileumsåret, blant annet i Vinje 6.-8.april. Både Hekkelstrand og Fjelddalen har jobbet som fotograf og fotosjef i henholdsvis Varden og TA og gjort sitt til at boka inneholder en høy fotografisk standard.

Heiet på framskrittet
Med stor kunnskap og glimt i øyet forteller Eivind Blikstad om telemarkingen som er en av de mest betydningsfulle kulturpersonlighetene Norge har fostret. Som det står i forordet: «…Han er også grunnleggeren av moderne, norsk journalistikk gjennom sitt arbeid i sitt eget blad «Dølen». Legg til at han var en benådet samfunnsdebattant og kranglefant. Som ikke det var nok, var også han som satte navnet «Jotunheimen» på vårt kjære fjellområde. I samme slengen var han en av initiativtakerne til det som ble Den Norske Turistforening.» Han skrev den første romanen på nynorsk, «Elsk og giftarmaal» i 1867, var jernbanenerd og heiet på framskrittet. I tillegg likte han å gå.

vinje bilde 6

PLASSEN: Her ble Aasmund Olavsson Vinje født for 200 år siden.

Litterær pilegrimsferd
-Hans «Ferdaminne» fra sommeren 1860 er en reisebeskrivelse uten sidestykke. Han dro den lange veien til Nidarosdomen der Carl 15. skulle krones. Han både gikk til fots og red på «jernhesten». Målet var jo å beskrive kroninga, men i «Ferdaminne» er den ikke nevnt med ett ord. Vinje var mer opptatt av hva han opplevde på sin vei og møter med vanlige folk. Det ble en slags litterær pilegrimsferd.

Den blakkeste forfatteren
Blikstad forteller om «Blåmann, Blåmann», «Gamlemor» og «Den dag kjem aldri», om målform og et dramatisk liv.
-Han var den blakkeste forfatteren som har levd som har havnet på 50-lappen. Aasmund Olavsson Vinje tenkte fremover og derfor heter boka også «Veiviseren». Men noen ganger skeina han ut i grøftekanten. Boka er ment å være en hyllest og en inspirasjon. Vinje må ikke bli glemt, sier Blikstad.