Kunstner Ronny Bank bruker vestens populærkultur, tegneseriefigurer fra seksti-, sytti- og åttitallet som ekkolodd inn i barndommen. Med humor, ironi og brodd bruker han Disney, Fantomet, Lynvingen og Lucky Luke i bildekunsten sin for å vise noe av fundamentet vår identitet er bygd på. Nå banker han på døra til Galleri Osebro med sin første separatutstilling.
Tekst: Per Erik Buchanan Andersen
Husker du ord som brusåpner og kassettspiller? Husker du hvordan det var å gå på Samvirkelaget for å kjøpe det nyeste Donald hver tirsdag? Eller et nytt blad med Månestråle, Sølvpilen og Falk hver fjortende dag? Da er utstillingen som åpner lørdag 25. mars på Galleri Osebro noe for deg, men…
-Jeg jobber ikke med Mikke Mus, sier Ronny Bank. Jeg jobber med referanser. Kunstneren er født på begynnelsen av syttitallet, og bruker inntrykk, uttrykk og erfaringer fra oppveksten som utgangspunkt i kunsten sin. Han gjør det med glimt i øyet og bøttevis av nostalgi.
Fineste prinsessa
Retrobølgen fra 60- og 70-tallet trender innenfor design og mote. Ronny Bank har jobbet med dette i mange år. Når han viser Snøhvit uten hår på hodet, forteller historien om at kanskje også den fineste prinsessa har vært gjennom en cellekur, så gir bildene hans gjenklang og perspektiv.
(saken fortsetter under bildet).
Alt gikk saktere før
Banks referansegrunnlag er fra da tida da unger gikk med speiderkniver, klatra i skauen, tente bål, og var Sølvpilen og Månestråle. Leste tegneserier på senga. Kikka storøyd på svarthvitt-tegninger av Modesty Blaise i Agent X9. En verden med helter mot skurker. Amerika mot Sovjet. Det var på en måte trygt selv om atomkrigen lurte i bakgrunnen. En verden som gikk langsommere og hvor inntrykkene var færre. Og kanskje derfor har festet seg i genene i generasjonene som vokste opp da. Det ligger både en gjenkjennelse og fellesskapsfølelse i Ronny banks bilder.
Men nostalgien har en vri. Fantomet med Burger King-krone. Batman og banan. I tillegg til å vekke til live et lunt og trygt univers, så forteller Ronny Banks bilder at det er ålreit å utvikle seg litt også. Mange av stereotypiene og rollemønstrene fra syttitallet kan det være greit å vinke farvel til.
Men nostalgien vil vi gjerne ha.
Litteraturgarasjen 