-Jeg har en liten forkjærlighet for instrumental julemusikk, faktisk. Jeg liker ganske godt at ingen synger, sier vokalist Nina Gromstad. Og mannen, bassist Jan Olav Renvåg, må få med seg julekonsert i hjembygda Odal. Og så bare må han få med seg Donald og de andre på julaften.
Tekst: Per Erik Buchanan Andersen
Musikerparet fra Stathelle har hektiske dager fra midt av oktober til langt inn i julemiddagen. Det går i julekonserter, avslutninger og fester.
Ro, rett og slett
-Det veldig hyggelig at mange har lyst til å ha levende musikk, sier Nina.
-Som musiker er man gjerne i arbeidsmodus hele førjulstida, og har flere repertoarer i hodet til enhver tid. Det kan kjennes litt vel hektisk av og til, særlig når man ser i kalenderen og lurer på hvordan kabalen skal gå opp! Det fine er at det midt i alt dette plutselig oppstår små magiske øyeblikk. Ro, rett og slett. Vi lengter vel alle etter disse møtene, hvor vi kjenner gleden over de gamle sangene – eller de nye, for den saks skyld. Musikk har en unik evne til å nullstille oss fra stress og mas. Disse gode øyeblikkene er belønningen, eller selve målet og meningen med det vi holder på med.
Innstilt på jul
Hva er det spesielle med julemusikken som skaper disse magiske øyeblikkene?
-Vi prøver å finne frem til de låtene og sangene som vi vet blir riktig,
og som vi selv har et forhold til. Det er et mål å dele gode musikalske opplevelser, men også å forsøke å kommunisere noe emosjonelt til publikum. Det er fint når vi kjenner at vi på scenen og de i salen liksom havner litt i samme «sone»! Da oppstår det en fin dynamikk, eller stemning om du vil. Vi opplever noe fint sammen, og jula er rammen rundt det hele.
-Julekonserter er selvfølgelig forskjellige, men det ligger en slags kontrakt i bunnen der. Vi har noen ekstra forpliktelser når det gjelder å levere julestemning! Publikum kommer med en forventning, og er på en måte ferdig innstilt på «jul». De vil lytte, og bli beveget. Det er veldig fint, og av og til nesten litt skummelt. Altså, skummelt på en bra måte!
Deler opplevelser
-Og så er det veldig hyggelig de gangene vi kan gjøre noe sammen, fortsetter Jan Olav. Det er fint å dra på jobb sammen, og se, og oppleve kjæresten sin gjøre det hun liker aller best.
Det er jo nesten det beste med at vi begge jobber med musikk; det at vi deler så mange fine opplevelser sammen. Det er godt å ha noen å prate med som forstår, og som også kan si de rette tingene når det av og til går litt trått. En ekstra bonus er jo at man stadig ser noen sterke, flotte sider hos den andre, sider man lett kan overse i hverdagen ellers.
Tilhørighet
Og du prøver altså også å få til en tur hjem til Odal i førjulstida?
-Ja, å komme dit tett oppunder jul, og møte gjengen jeg spiller med der oppe, gir en god følelse. I tillegg til at det er moro å spille sammen, og at det er mye fin musikk, handler det nok også om tilhørighet. Jula er jo den tida hvor vi reiser hjem, hvor nå enn det er.
Julestemingen bare modner
Nina er del av trioen Tre Sopranos, kjent for å lage varierte julekonserter, og nettopp det å veksle mellom forskjellige musikalske sjangre er noe hun liker godt.
-Ja, det er gøy. Og mye jobb. juleoppkjøringen med Tre Sopranos starter allerede i oktober. Repertoar må bestemmes tidlig. Det er mange mennesker som er involvert, og som skal ha tid til å lære seg nytt stoff. Et såpass stort ensemble, med band, kor og vokaltrio, krever en del forhåndsarbeid. Det positive med dette er at man får inn masse fin julemusikk i god tid før jul!
Ikke blir jeg lei heller. Den gode julestemningen kan tvert imot bare ligge å modne frem til jul, den!
Rydder og vasker
Hvordan er det å holde heimen i orden til jul da, når det blir så mye farting?
-På mange måter er det nok det samme som i alle andre travle familier. Man ser hverandre litt mindre, og så er man kanskje litt trøtte og slitne av og til. Husarbeid er ikke prioritert høyest, akkurat. Det kan bli noen lange dager innimellom, og så møtes man liksom i døra. Hvem kan lufte hunden i dag? Det hender at akkurat det blir ett tema! Men som regel går det jo greit.
Nina ler før hun forsetter.
-Jan Olav sier «husk at det er mørkt klokka fem på julaften. Vi rydder opp og vasker hellerlitt ekstra i januar.
Elsker musikk uten ord
Men av praktiske grunner pleier den fine juleroen å komme ganske sent.
-Det er når alle jobber er gjort, og vi har landet sammen hjemme.
Fin musikk på stereoanlegget. Jeg har en liten forkjærlighet for instrumental julemusikk, faktisk. Jeg liker ganske godt at ingen synger. Jeg vet det høres litt rart ut, men det gjør at hodet mitt kobler litt av, rett og slett. Iver Kleive sin «Hyrdenes tilbedelse» har vært en favoritt hos meg i mange år. Han spiller de gamle julesangene på flygel. Det går rett hjem hos meg.
Mahalia og Donald
-Juleplater jeg bare må høre, sier Jan Olav.
-Mahalia Jackson. Uten tvil. Og på en god andreplass kommer Luciano Pavarotti, «O Holy night».
-Det viktigste er jo å være sammen, sier Nina.
-Når vi legger bort mikrofonen og bassen etter årets julesesong, når treet blir pyntet og stjernen lyser i stuevinduet, da senker julefreden seg hos oss!
-Ja, og så Disney og Timmy Gresshoppe, selvfølgelig, sier Jan Olav.
Litteraturgarasjen 