Litteraturgarasjen

Lik lønn for likt arbeid. Et slikt krav er ikke vanskelig å støtte, men fortsatt er ikke dette praksis i dagens Norge. Kvinner og menn har like rettigheter, ja visst – i lovens forstand. Men virkeligheten forteller noe annet. For selv om lovverket har bedret seg et godt stykke de siste årene, er holdningene verre å snu.

Tekst: Astrid Borchgrevink-Lund

Ønsker du likestilling mellom kjønnene. Ja, da er du feminist. Men hvorfor er det fortsatt ikke alle som vil ta ordet i sin munn? La oss si du er på fest. Metoo blir diskutert. Kanskje også vold mot kvinner, voldtekt og alle de kjipe tinga. Det blir litt stille da. Noen henger seg på og følger opp temaet, mens andre mener vi stort sett har det greit som det er. Ikke voldtekt, seksuell trakassering og det å slå kvinner, naturligvis. Men hvorfor ta opp disse temaene nå som stemningen var så hyggelig. I mange miljøer blir det oppfattet rimelig umusikalsk å dra opp feminist-kortet i diskusjonene, enten det skjer på fest eller i en annen sammenheng. De som vil bytte tema er ofte menn, men ikke alltid. Like fullt må vi tørre å snakke om overgrep, undertrykking, om den skjeve fordelingen når lederstillinger og styreverv skal besettes. Om hersketeknikker og det berømmelige glasstaket. Vi må snakke om disse tingene både i matpausa på jobben, familiebesøk eller i lystig lag.

Likestilt
Norge sammen med de nordiske landene, topper listene over verdens mest likestilte folk. Parameterne er blant annet kvinners høye deltakelse i arbeidslivet og politikk. Statsministeren og flere statsråder er kvinner.
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på kvinner i sentrale posisjoner både i politikk, næringsliv og forskning. Men det er nå fortsatt slik at menn har de fleste sentrale posisjonene.

Abort og pappaperm
Rett til selvbestemt abort har vi hatt lenge. Gode velferdsordninger rundt svangerskap og foreldrepermisjon har vi også. Og stadig flere tar ut pappaperm. Det er fint å se pappaer trille vogn, men det skulle da også bare mangle. Men det er nå slik at menn oftest har en bedre betalt jobb og ikke minst at dette er en stilling i hundre prosent. Mange kvinner har såkalt «myke» yrker som sykepleiere/hjelpepleiere eller barnehage. Slike jobber er ofte lavtlønnsyrker og de får ikke en hundre prosent stilling selv om de veldig gjerne ønsker det. Titusener av arbeidstakere jobber deltid, men ønsker seg en større stilling. Flertallet av dem er kvinner. For hva betyr det å jobbe heltid. Jo, du får bedre lønn og pensjon, en mer forutsigbar hverdag og du slipper å jakte på vakter. Tilgang til boliglån får du også. For hvor lett er det egentlig for nyutdannete og enslige mødre med en deltidsstilling, å få spart opp nok egenkapital til boliglån. Du vet nok allerede svaret på det.

Fotballfruer og hårete legger
Det å være feminist i Norge handler om å kjempe for likestilling, likeverd og rettferdighet. Helt opplagt etiske grunnpilarer tuftet på menneskerettighetene. Vi kan gå tilbake til kvinnefrigjøringen i Norge på 1970-tallet og hvordan den påvirket politikk, litteratur, kulturliv og etter hvert også hverdagen til mange. Feministene ble sett på som radikale og ofte fikk mannsrollen gjennomgå. Oppfatningen om sinte, lesbiske feminister med hårete legger ble et stigma, men slike holdninger er i dag marginale. Kjønnsstereotypiene blir stadig hvisket bort selv om sosiale medier kan tyde på det motsatte. Bloggere som Fotballfrue og Supporterfrue og flere såkalte «Fruer…» på Instagram er med på å stigmatisere kvinner som «en gift kvinne», mens stadig flere er tydelig beviste på å beholde pikenavnet sitt selv etter at man gifter seg.

Kvinner og sex
Er du feminist, vet du trolig godt hvem forfatterne Virginia Woolf og Simone de Beauvoir var. Den franske forfatteren og filosofen ga ut «Det annet kjønn» i 1949, men boka kom først ut på norsk først i 1970. Verket regnes som en feministisk klassiker og blir fortsatt lest. Professor Toril Moi sier følgende om kvinner, feminisme og et seksualisert samfunn til Klassekampen: «- På den ene siden skjønner jeg ikke hvorfor feminismen trenger å være puritansk. Tvert imot – man er vel for at kvinner skal nyte sex med like stor frihet som menn? Men i dag er det en tendens til å tro at dersom en kvinne erklærer at hun velger noe selv, må det være helt greit for feminister. Det er en teoretisk tabbe. Feminisme består ikke i å si at alle valg er like bra. Det som regnes som feministisk avhenger av hva en mener feminismens mål er, og hva en mener bidrar til undertrykking av kvinner i dag. Et eksempel er framstillingen av kvinner i mediene i dag. Mediene skaper et ideal som gjør at alle kvinner føler at de burde veie fire kilo mindre. Å hate sin egen kropp er ingen frigjørende følelse. Det er feministisk å forsøke å motvirke dette.»

Like muligheter
Forfatter Marta Breen har skrevet flere bøker om feminisme. I hennes siste utgivelse, «Hvordan bli en (skandinavisk) feminist», siterer hun blant annet forfatter og journalist Linn Stalsberg. Og Stalsberg uttaler følgende: «Likestilling, velferdsstat, ytringsfrihet, gratis skolegang, respekt for enkeltmenneskers valg, like muligheter. Alt dette er kjempet fram av grupper i Norge, mot andre grupper i Norge – som hadde andre verdier.».

Den fjerde bølgen
Vi snakker om mange kamper, og om feministiske bølger. Marta Breen mener vi står i den fjerde feministiske bølgen nettopp nå.
Ifølge forfatteren handlet den første bølgen om kvinners myndighet og stemmerett, etterfulgt av kampen for abort og reell likhet i arbeidslivet. Så fulgte den tredje bølgen om trange kjønnsroller og ulike former for seksualitet. Breen mener at vi nå står i et oppgjør med «det mannlige blikkets definisjonsmakt».
Men er det ikke snevert å kun snakke om det mannlige blikkets definisjonsmakt? Vi som kvinner er våre fremste kritikere og vi er ikke seine om å måle hverandre verken når det gjelder kropp, vekt eller klær. Vi plasserer hverandre i båser i forhold til yrke og karriere like mye som hvordan vi har det i hjemmet eller hvor ivrig vi er til å trene. Og skal vi på jentefest er vi ofte opptatt av å ta oss ekstra godt ut overfor venninnene. Mange setter standarden i forhold til hvilke miljøer og grupper vi omgås. Klart det er lov å pynte seg, men vi er ikke alltid nådige mot oss selv der vi står foran speilet.

Forandre verden
Så har vi et likestilt samfunn? For like rettigheter i teorien er en ting, en annen er hva som er praksis. Og hvor seksuelt frigjorte er vi egentlig i 2021, i en hverdag som blir stadig mer seksualisert enten det er i media eller andre steder. Og både kan og tør jenter og kvinner snakke om egne seksuelle behov og nytelse. Forfatter Gerd Brantenberg har tidligere uttalt følgende: «Det går an å forandre verden. Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen.». Og dermed trenger vi fortsatt feminister, både kvinner og menn. For vi har fortsatt en jobb å gjøre. Hver dag.

Artikkelen ble første gang publisert i https:shuddhashar.com 8.mars 2021.