Nå er han mest bestefar, og absolutt forhenværende skøyteløper.
Mor og far mente det sikkert godt,
men resultatet ble brutalt.
En gutt på 10 år kikker ut av vinduet mot Frogner Stadion første juledag 1959. Rett utenfor bygården der han bor ser han ned mot statuen av Oscar Mathisen som ble avduket februar samme året. Norges beste skøyteløper gjennom tidene, men som endte sitt liv så dramatisk i 1954 hvor han først drepte sin kone og deretter skjøt seg selv med det samme våpenet.
Så ille skulle det ikke gå med meg noen dager senere, men dramatikk blei det likevel.
Det var fotball som var min store lidenskap, men det var på den tida sesongen slutta i september og ikke begynte igjen før til våren. På vinteren gikk jeg på skøyter og lekte hauk og due på islagte Frogner Stadion.
Juleaften lå det to gaver under treet som noen dager skulle forårsake en ulykke som jeg nå, takket være Litteraturgarasjen, for første gang får anledning til å fortelle om.
Juletreet var fint det. Nesten som et tre hentet ut fra Donald Ducks Andeby. Far var en tålmodig mann og måtte bestandig gå noen ganger fram og tilbake med trær fra juletreselgeren på Frogner Plass før mor var fornøyd.
Sånn var det bare. Jul etter jul.
I den ene julegaven lå det et par lengdeløpskøyter far hadde kjøpt hos hoppbrødrene Sigmund, Asbjørn og Birger Ruud som drev sportsforretning i Kirkeveien. I den andre gaven lå det en blå treningsbukse hvor mor hadde sydd på rød, hvite og blå striper.
-Jeg tenkte du synes der fint med fargene til Lyn, sa mor.
Juleaften 1959 hadde Lyn fått sin første skøyteløper.
Det blei den eneste…
Første juledag 1959 står det en 10 år gammel gutt og kikker ned mot statuen av Oscar Mathisen. Rundt halsen har han bundet fast et par lengdeløpskøyter og på treningsbuksa er det sydd røde, hvite og blå striper.
På Frogner Stadion er det stille. Han ser bare en skøyteløper som går runde etter runde og noen banemannskaper som tålmodig står med store slanger og lar vann bli til is på den tradisjonsrike skøytebanen hvor Oscar Mathisen i 1913 løp 10 000 meter på 17.22.6
På Frogner Stadion 1 juledag 1959 er det to stykker som er tilstede. Snart skal de treffes.
Den ene skøyteløperen er Kurt Stille. Danmarks eneste skøyteløper som kom til Norge i 1958 etter å ha tjent til livets opphold som gitarist i Finland i tre år. I 1963 oppnådde han sin beste prestasjon med 13 plass i EM i 1963.
Den andre skøyteløperen var den 10 år gamle Øivind Aschjem. Lyns første og eneste skøyteløper.
Kurt Stille glir med langsomme skjær.
Øivind Aschjem gjør ikke det.
Men han tror det…
Etter noen runder i ytre bane greier han å forsere svingen uten for mange hvileskjær, kikker seg tilbake, ser ingen og beveger seg mot indre bane. Legger hendene på ryggen og tror et øyeblikk at Oscar Mathisens 17.22.6 er innenfor rekkevidde.
Plutselig skjer det.
I et voldsomt tempo kommer Kurt Stille opp på siden av han. Den danske gitaristen har sluppet begge armene og med sin høyre hånd treffer han Lyns første og eneste skøyteløper som på tross av nye skøyter og treningsbukse med røde, hvite og blå striper farer bortover isen, ruller rundt og ender i en diger snøhaug.
Kurt Stille danset videre bortover isen 1. juledag 1959.
Lyns første og eneste skøyteløper tuslet hjemover
og lengtet etter fotballsesongen 1960.
Litteraturgarasjen 
2 svar på “Da Øivind Aschjem skulle sette verdensrekord på skøyter”
dette var en gøyal story , og på tross av dette liker jeg den. masse skøyte-eggende hils fra en gammel dansk, som bor på Fetsund . Han Kurt er stille going strong.
Hei Øivind. Vi begynner å bli gamle, men noen opplevelser sitter som gode, nære og trygge historier. Jeg fikk også lengdeløpsskøyter til jul, fra mor og far. Fattern hadde nok store forventninger til opphavet. Skøyterevolusjonen hadde nettopp startet, så hvorfor ikke Jan Bølstad på Bislett. Det var der jeg gikk. For Oslo Idrettslag. i 1963. Isen smeltet det året også. Og med håndball og friidrett var jeg mer på hjemmebane. ..