Litteraturgarasjen

Jubileumsutgaven av Porsgrunn internasjonale teaterfestival ble tirsdag åpnet av leder for Fritt ord, Knut Olav Åmås. For tjuende år på rad fylles byen med forestillinger, klovnerier, nysirkus, absurde innslag og gripende teater.

Tekst og foto: Per Erik Andersen

Det er et stort apparat som settes i gang, over 120 små og store forestillinger, mange artister teknikere og frivillige legger  igjen litt av sjela si i teaterbyen Porsgrunn i disse dager.
– Da vi som teatergruppe på begynnelsen av åttitallet begynte å bli invitert rundt i Europa, fantes det ikke noen teaterfestivaler Norge, sier festivalleder Trond Hannemyr.
-Vi så jo hvor kult det var på småsteder i Spania og Italia. Vi opplevde at den lille byen var et vel så godt rom for en festival som den store.

Pionèrer
Hannemyr har hektiske dager, men er spent og stolt over jubileumsprogrammet. Han mimrer tilbake til festivalens fødsel for tjue år siden.
-På midten av åttitallet fantes noe som het Oslo internasjonale teaterfestival, og da den gikk konkurs etter noen sesonger, lå det noe der som ikke ble tatt videre før vi etter noen år tenkte – Søren heller, vi kan jo lage vår egen festival. Dette hadde nok også en grobunn i den tradisjonen vi var oppvokst og opplært i, den frie teatergruppen som tar regi selv. Etter å ha fått en del venner rundt omkring, var det naturlig å tenke at disse kan vi samle i Porsgrunn.

Under den første festivalen, i femognitti, solgte vi 1.600 billetter til femti kroner stykket. Vi var overlykkelig og følte vi hadde kjempesuksess

– Det gjorde vi i femognitti. Vi satte opp «Smuglere» av Arthur Omre. En utendørsforestilling hvor vi brukte miljøet langs elva, båter, gamle hus, bryggene. Jeg tror den var med på å forandre publikums oppfatning av hva en teaterforestilling kan være. I år, har vi satt opp samme stykket i en fornyet versjon, og har solgt ut alle forestillingene.
-Det var ikke en veldig stor festival dengang, men vi fikk besøk av teater fra England og Danmark blant annet. Stella Polaris opptrådte på åpningen på rådhusplassen og det kom femti, seksti besøkende. Vi var strålende fornøyd. Vi torde ikke ta mer enn femti kroner billetten til forestillingene, og solgte 1600 i løpet av hele festivalen. Det var en kjempesuksess. Tilsammen nærmer vi oss nå en halv million publikummere.
-Joda, vi var kjempestolte, men nå husker jeg mest den første festivalen som en eneste lang teknisk katastrofe. Vi hadde jo ingen erfaring i å arrangere på den måten. Jeg håper og tror det har bedret seg. Teknikerne våre er proffe og har lang erfaring. De er uvurderlige for oss. Vi var et åpent ensemble, et kollektiv hvor alle kunne være både skuespillere, regissører og komme med ideer. Slik er det fortsatt, men de siste årene har det i hovedsak vært Tor Arne Ursin eller Lars Vik som har regien på de egenproduserte forestillingene våre. I tillegg til «Smuglere» har vi gjort forestillinger som «Flukten», «Harde tak» og  «Den gjerrige» hvor Lars har fornyet Mollières klassiske stykke. I fjor laget Tor Arne forestillingen «Lukta av penger» basert på karakterer fra Kjartan Fløgstads romanunivers, og i år altså en nyversjon av «Smuglere.»

Betydning for lokalmiljøet
-Da vi startet den første teaterfestivalen i nittifem, så fantes det omtrent ingen kulturtilbud i Grenland fra mai til september. Det var liksom en vedtatt sannhet at byen ikke hadde noe å tilby om sommeren – da skulle folk på hytta eller i campingvogna. Nå flommer det nesten over av tilbud hele sommeren, med Wrightegården i Langesund, Parkjazz, revyer og konserter. Dette er jo en trend vi har sett over hele landet, men jeg er ikke redd for å si at vi i Grenland Friteater har vært et lokomotiv og pådriver i området vårt. Teaterfestivalen har fått folk ut i gatene i juni. Det at vi også har et stort korps av frivillige hvert år, mange ungdommer, håper vi er med på bygge opp en stolthet og lokal forankring.

Endret bybilde
-Småbyen er ikke lenger hva den var. Før var sentrum fylt av butikker og handel som nå er flyttet til sentra utenfor bykjernen samtidig som netthandelen stadig øker. Jeg tror det er viktig for mindre byer som Porsgrunn, Skien og andre å erkjenne at sentrum i større grad bør være et rom og arena for kultur og kafémiljø for å trekke folk. De byene som tør å satse på dette vil overleve. Jeg har absolutt tro på småbyen jeg, sentrum må bare få en ny funksjon.

Senter for scenekunst
-Vi sysler med planer om å bygge opp et nasjonalt senter for scenekunst i kvartalet her hvor vi holder til. Det finnes ikke noe slikt i Norge, og vi har stor pågang fra teatergrupper fra hele Europa som er interessert i å komme hit for å trene og lære. I Oslo finnes det et kompetansesenter for dramatikk og et for dans. Vi har lyst til å lage et senter for scenekunst som ligger utenfor hovedstaden. Vi lager et pilotprosjekt neste år, og håper at vi i løpet av en femårsperiode kan ha et senter med kompetanse for alle fagene innenfor scenekunst.

Årets festival
-Programmet i år er stort og variert. Jeg er stolt av å ha fått Leo Bassi tilbake hit, hans forestilling ‘Rekviem for tapt uskyld’ er vært å få med seg. det samme er Thomas byes ‘0+0=4’, forestillingen ‘Beyond’ i Ælvespeilet og ‘Flyktningens 7 songar’ på friteaterscenen i huken. Det er flere forestillinger også, studér programmet og kjøp billett, sier en smillende jubileumsdirektør.