PS14 pp 1
FORTID OG FREMTID: I «Sangen om Elida» møter du Joakim Dan Jørgensen som los og Anne Fransen Aasland som den fremmad- og fornuftstenkende Elida. FOTO: Astrid Borchgrevink Lund.

PS14 er samarbeidsprosjektet som skal markere grunnlovsjubileet og vise Grenlands kreative strømninger.

Som et sølvbånd slynger elven og vannveien seg 150 kilometer motstrøms fra havgapet ved Langesund til Dalen i det innerste Telemark. Med PS14 ønsker Teater Ibsen og Grenland friteater å vise at nytenking og kraft fra fortiden fortsatt gir grobunn langs bredden.

Visjonære ideer
Det er lett å ty til pompøse vendinger når man skal beskrive ideen bak PS14-prosjektet. Grenland vil ha sin plass i grunnlovsjubileet og initiativtakerne ville vise den historiske viktigheten av vår region for oppbyggingen av den unge nasjonen. Frihet, selvstendighet, skaperkraft, fellesskapsfølelse og arbeidernes rettigheter er tanker som ligger i grunn for det kulturelle storsamarbeidet. Har de fått til det?

Frø, fornuft og følelser
PS14 består av en fem timer lang reise med 4 forskjellige historier fordelt på syv tablåer langs Porsgrunnselven. Hovedhistorien, «Sangen om Elida» (regi Pål Øverland) begynner på kaia ved Porsgrunn Porselensfabrikk og avslutter i en spektakulær finale i Skien sluse. Grunnhistorien i «Sangen om Elida» skrevet av dramatiker Dag Larsen er enkel og delvis banal. Den unge Elida har med seg farsarven, en tromme full av frø fra Frankrike. Med den vil hun så og gi føde til den nye nasjonen Norge, skape rikdom basert på fornuft og likhet. Anne Fransen Aasland gir styrke og karakter til Elida med ungdommelig friskhet, og tolker rollen godt ut ifra et noe tynt replikkgrunnlag. Den franske revolusjonen og frihetstanken kobles sammen med Porsgrunns egen Jacob Aall, som spilles av Ola Otnes. Selv om historien er noe tynn, er finalen bergtagende i fantastisk scenografi og musikk i Skien sluse.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet)

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Tre av hovedgrunnene til at PS14-prosjektet lykkes og  havner på stødig grunn er disse:

Beinkule bevere
«Bevring» med tekst av dramatiker Gyrid Axe Øvsteng og regi Kjersti Posti Høgli er en perle av en forestilling. Ikke bare klarer Øvsteng i sin smarte tekst å pirke borti historiske traumer og samtidens fordomsfullhet med sin beverhistorie, skuespillerne glitrer. Leif Arild sanden leverer en av sine beste roller noensinne – som beverbestemor!

Drivkraft på Borgestad
Inneforestillingen «Hard sjø» i vedtekka på Borgestad er skrevet og regissert av Lars Vik. Her får publikum møte gründer, verksmester og statsminister Gunnar Knudsen. Forestillingen har driv, humor og er smart skrudd sammen. Knudsens skaperkraft med etableringen av Borgestad Fabrikker, Laugstol Bruk elektrisitetsverk og en rekke andre foretak har satt dype spor i Grenland og Telemark. Jan Ø. Wiig gjør en av kveldens beste skuespillerprestasjoner som verkmester Knudsen. Som publikumer vil jeg bryte inn i teksten og si; her lærte jeg mye jeg ikke visste, Vik. God folkeopplysning.

«Streikebryteren» av Tor Arne Ursin gir også et troverdig tidsbilde av Menstadslaget sett fra ungdommenes perspektiv. På Borgestad møter vi også Elida for tredje gang i en vakkert lyssatt scene ved elvebredden.

Guttorm Guttormsen & Hans Georg Andersen
Musikerne og musikken er et bærende element gjennom hele elvereisen. Musikerne kjører bakveier, skifter instrumenter og er på plass på neste destinasjon før Victoria og Telemarken legger til kai. Komponist Guttorm Guttormsen løfter tekstene og syr sammen forestillingen med sin jazzinspirerte teatermusikk. Hans Georg Andersen scenografi gjør noe av det samme. Hans utendørs scenerom skaper en kombinasjon av intimitet og storslagenhet, og som publikum føler man seg som en oppdagelsesreisende på vei inn mot mørkets hjerte.

Telemark-stempel
Telemark har en teaterarv å forvalte. Kombinasjonen av klassiske Teater Ibsen og Grenland Friteater som har lang erfaring med sine vandreteater viser at også vår region har en unik egenart, at Telemark er både tradisjon og nytenking,  og at navnestrid og lokalpatriotisme til tross, så finnes det en sølvtråd som binder byene Porsgrunn og Skien sammen.

Tekst: Per Erik Andersen

Foto: Astrid Borchgrevink Lund

2 svar til «Franske frø og Telemarkskraft»

  1. […] Se Litteraturgarasjens anmeldelse her […]

  2. […] Se TAs premierereportasje her. Se NRKs premierereportasje her. Se Litteraturgarasjens anmeldelse her Les Ove Mellingens artikkel her Les intervju med Harald Berntsen her   […]

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Trender