Grenland Friteaters siste forestilling om den revolusjonære Hertingen, «Lukta av penger», er en sprudlende miks av folkeopplysning, surrealistisk teater og show.
Vi møter Hertingen, både død og levende, Marthon Danielsen som med årene har blitt Geddy Anikdals signaturrolle og Arbeiderparti-Styrk fra Herøya og Hydro. Kjersti Posti Høgli har Arbeiderbevegelse i hele kroppen i sin parodiske rolle som Camilla Forberg fra arkivet. Mon tro hvor hun har innstudert de bevegelsene.
Fløgstad i fri flyt
Regissør Tor Arne Ursin har gjennom en rekke forestillinger fritt fått boltre seg i Kjartan Fløgstads romanunivers. Forfatteren var til stede under premieren på «Lukta av penger», en fri forestilling med karakterer fra romanen «Fyr og flamme» hvor Ursin har skrevet manuskriptet sammen med Leif Arild Sanden.
Vandrende teater
Under den første PiT-festivalen 1995 sto Ursin for iscenesettelsen av Arthur Omres «Smuglere», noe som betød en stor endring i forhold til tidligere arbeider med Avant Garde- og fysisk teater. Regissør Ursin og resten av ensembelet tok i bruk nærmiljøet som lokasjoner for sitt vandrende teater. Med årene har dette blitt av teaterets varemerker, og konseptet «Stedsans» har blitt solgt til blant annet Drammen og Sarpsborg. Scenene i «Lukta av penger» utspiller seg langs Porsgrunnselven, på brygger, i skur og området til Vitensenteret Du verden. I årets forestilling er historien forflyttet fra Industri-Telemark til revolusjonen og borgerkrigen i Peru. GF-gjengen har fått med seg en peruansk teatertrupp i tillegg til egne skuespillere, det gir en troverdig og eksotisk tilleggsdimensjon. Ikke alle kjenner like godt til revolusjonen i Trujillo i 1932, eller den revolusjonære bevegelsen Sendero Luminoso (Lysende sti) som herjet i borgerkrigen på åtti- og nittitallet. Stort innslag av spansk, engelsk og faktaopplysninger gjør kanskje forestillingen noe vanskeligere å følge med i enn tidligere oppsetninger, men Grenland Friteater er modige som tør satse på historikk, politikk og temaer helt i andre enden av skalaen i forhold til dagens realityserier og performancekunst. (artikkelen fortsetter under bildet)
Fugleskitt og skipsfart
Tittelen, «Lukta av penger» spiller på Guano, båtfrakten av fugleskitt fra svabergene og klippene i Peru til Europa. En stor og viktig næring før fremstilling av norsk kunstgjødsel ble storindustri i Norge. Forestillingen starter med en surrealistisk minnestund over Hertingen, hvor Lars Vik både blomstrer og briljerer som event-arrangøren Magnor Morken. En sammensmelting av Fridtjof Fomlesen og Esther Pirelli med spagetti-moves og hoftevrikk som nesten er verdt billetten alene. Etter en felles innledning og tur trettitallets Trujillo deles publikum opp i mindre grupper og blir vist fire tablåer, slik at publikumsgruppene opplever forestillingen i forskjellig rekkefølge. Alle samles til en finale i Grand prix-stil med superpiller, pyro og klovnerier. (artikkelen fortsetter under bildet)
Lyssettingen er god, og Guro Dales grafiske design på de forskjellige tablåene er av internasjonal klasse, spesielt Melkeutdelingsskuret i en fattig bydel i utkanten av Lima. Rekvisitter og miljø, gjør at man virkelig føler armoden i den peruanske heten. Hele dette tablået foregår på spansk, spilles av Anne-Sophie Erichsen, Geddy Aniksdal og Bryan Meza. og tekstes på en gammel reise-tv borti skråningen.
Ikke glemme
«Hver generasjon har vel sin revolusjon,» mumler Marthon Danielsen undrende når han rusler bortover kaia. Han får ikke med seg alt det nye, men han husker det gamle og det summerer kanskje opp noe av budskapet i forestillingen; ikke glemme det som var, hvor man kom fra og at idealer kan forpurres av både kapitalistisk og egen grådighet. De historiske scenene og koblingene mellom Norge og Peru bindes sammen av selskapet IncaNor, en ironisering over norsk nyrikdom og selvgodhet. En fin motsats til mange tekstdrevne actionscener er et stille tablå med kun fiolinspill og sang. (artikkelen fortsetter under bildeserien)
Kulere enn Clint’ern
Det beste i forestillingen er altså de små tablåene. Leif Arne Sanden er god som den amerikanske kapteinen Stanley Kowalski og Lars Vik viser nye sider og til tider glitrende spill. I stor kontrast til sin feminine rolle som event-arrangør er han i et av tablåene Comrade Raul, leder for en av cellene i «Den lysende sti». Så kul i mimikk, bevegelser og replikker at han Dirty Harry ville slitt med å følge opp.
Våger fortsatt
Dette er nok den siste forestillingen om Hertingen og gjengen, et ambisiøst prosjekt med internasjonalt og historisk sus. Grenland Friteater våger fortsatt å holde fast ved egne ideer og Grenlandske stempel. Vandrende nærmiljøteater får vi nok mer av, og skulle Lars Vik ha behov for litt avveksling får Magnor Morken lett jobben som reiseleder for charterturer til Mallorca.
Tekst: Per Erik Andersen Foto: Astrid Borchgrevink Lund
(redaksjonen@litteraturgarasjen.no)
Litteraturgarasjen 
Legg igjen en kommentar