Kategorier
Kronikker/debatt

Rytme

Mer enn en gang har jeg erfart, i mine år som fri og frank, å snakke med en kvinne som fremstår vakker, frisk og intelligent, for så å bli med henne ut på dansegulvet og finne ut at hun ikke eier rytme. Med ett ser jeg henne ganske annerledes. Det er liksom noe galt med henne. Og ikke bare noe galt, men noe grunnleggende galt. Det er ikke som andre feil man måtte ha, ikke som å ha et temperament, som man kanskje kan lære seg å kontrollere, eller som hull i allmennkunnskapen. Åh nei, dette er liksom noe som sitter i selve kjernen av dette mennesket. Og hennes barn vil igjen arve dette, dette rytmeløse, og vil jeg har barn som står på dansegulvet og ikke klarer å bevege sine føtter jevnt frem og tilbake? Svaret er nei, og dermed blekner hun. Hun fremstår ikke like frisk og intelligent lenger. Hennes tiltrekningskraft ebber ut.