Kategorier
Anmeldelser Krim

Grotesk fyrverkeri fra Anne Holt

MORSOMT OG RÅTT: Anne Holt skriver med overskudd i «Det ellevte manus». Foto: Anna-Lena Ahlström.

At Anne Holts nyeste bok er skrevet midt i en mørk pandemi er nesten ikke til å forstå. Den sparker, freser, ler og peker nese i alle retninger. Hanne Wilhelmsen, full av kynisk energi, er frekkere i kjeften enn noen gang. Det ellevte manus gnistrer av fortellerglede.

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen

Noen romaner er skrevet med en letthet og overskudd som gjør at man rett og slett blir begeistret. Anne Holts ellevte manus om Hanne Wilhelmsen er sånn. Åjoda, dette er en krimroman med både drap og et forsvunnet manuskript, men mye av underholdningsverdien ligger i samfunnsblikket forfatteren formidler gjennom sine karakterer.

Starten på elendigheten
Tidsmessig starter vi den første natten Norge stengte ned i fjor. Hanne Wilhelmsen er pensjonert fra politiet, og har levd et isolert liv. Hun ruller ut i oslonatten for første gang på fire år, og synes stillheten og fraværet av mennesker er befriende.

«Det ellevte manus» drives frem av flere karakterer. Ebba Braut, fersk redaktør i landets største forlag, Henrik Holme som allerede i kapittel to finner et mystisk og maltraktert lik i bagasjerommet på en bil, og den møysommelige og ærlige Kirkegårdsgraveren i ei lita bygd oppe i fjellheimen.

Referanser til alt
Storkhøy heter forlaget, og stjerneforfatteren Kate Howe. Så full av nykker og onde replikker at Cruella de Vil blir en søt hundevalp. Anne Holt tegner også tydelige bilder av sjefsredaktør Marion Hovig og andre karakterer. Nesten parodisk. Nesten så vi lurer «hvem tenker hun på her». Det er referanser til det meste, tv-serier, biler, forfattere, virkelighetslitteratur og pandemien. Uten at det har avgjørende betydning for historien, viser Holt hvordan vi tenkte i mars i fjor. Hvor banalt uvitende vi var. Munnbind? Kohort? Nei, dette er nok over lenge før 17. mai. «Dream on,» sier Hanne wilhelmsen. «I beste fall kan vi feire en slags normal jul i 2021.»

Sur, sær og herlig
For det er Hanne Wilhelmsen som gir følelsen av at Det ellevte manus er en krimroman med klampen i bånn. Hun er sær, sur og kynisk. Wilhelmsen storkoser seg når hun sarkastisk slenger ut presise setninger de fleste ikke en gang tør tenke, før hun i samme tankerekke eller setning, viser dyp omsorg og kjærlighet for den lille flokken sin som består av datteren Ida og kona Nefis.

Overskuddsdose
Storyen i Det ellevte manus må leses, ikke gjenfortelles. Det er spennende og fartsfylt. Bokas beste grep er likevel den sprudlende latteren den er skrevet med. Anne Holt gir en overskuddsdose med underholdning, samtidig som hun smilende gjør narr av både forlagshus, forfattere og oss lesere. Kjempegøy!

Det ellevte manus
Gyldendal 2021
416 sider

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..