Kategorier
Bjørg Vik Dagene

Åpningstale Rose Marie Christiansen

BRENNER FOR LITTERATUR: Porsgrunns nye rådmann, Rose Marie Christiansen. Foto: Marcus Patai.

Her er Rose Marie Christiansens åpningstale for årets utgave av Porsgrunn litteraturfestival Bjørg Vik-dagene. Talen ble holdt under åpningsarrangementet «Jentekraft» i Porsgrunn bibliotek 16. september 2021. Christiansen er rådmann i Porsgrunn.

Hvis noen hadde sagt til meg i begynnelsen av dette året at «Rose-Marie – om et halvt år har du flyttet til Porsgrunn, du er rådmann i kommunen og det er du som skal åpne årets litteraturfestival» – da hadde jeg trodd at det hadde rablet fullstendig for vedkommende.


Men her står jeg – og det er jeg som har fått det ærefulle oppdraget å skulle åpne Porsgrunn litteraturfestival. Jeg må nesten klype meg selv i armen for å skjønne at jeg ikke drømmer. Jeg visste ikke engang at Porsgrunn hadde en litteraturfestival for et halvt år siden.

Det er fantastisk at vi kan møtes fysisk i år! At vi kan treffe ekte mennesker og ikke bare ansikter på Teams, Zoom, Skype eller hva de nå heter, alle disse digitale plattformene som vi har møtt hverandre på det siste halvannet året.

Men selv om vi kan møtes fysisk, må jeg likevel minne om at vi ikke glemmer smitteverntiltakene. Pandemien er dessverre ikke over riktig enda.

Jeg flyttet tilbake til Porsgrunn 1. juli i år, etter å ha bodd utenbys i over 30 år. I årenes løp har jeg vært mye i Porsgrunn, men først og fremst for å besøke familie og venner. I fjor kjøpte jeg leiligheten til moren min, og den har mannen min og jeg benyttet som hjemmekontor under pandemien. Dermed ble vi kjent med Porsgrunn by og oppdaget hvilket flott sted dette er! Det var medvirkende til at vi valgte å flytte hit.

Jeg visste at Porsgrunn har en egen teaterfestival, at vi har et kulturhus og at vi har Grenland Friteater. Og det er fantastisk at vi også har litteraturfestival! Det gjør meg veldig stolt av kommunen vår! Jeg elsker litteratur – og også film bare for å ha nevnt det, og har i mange år vært hobby bok- og filmanmelder med egen blogg. Dette har vært en kjær hobby, som har gitt meg mye glede. De siste årene har det dessverre blitt liten tid til blogging.

Men før jeg sier mer om mitt forhold til litteratur, må jeg si litt om festivalen.

Porsgrunn litteraturfestival – eller Bjørg Vik-dagene – ble etablert av Litteraturgarasjen i 2015, og i år arrangeres festivalen for 7. gang. Det er en ung litteraturfestival. Det er kortformen i norsk litteratur som løftes frem. Det handler om noveller, lyrikk, poesi og kort-tekster.

Porsgrunns mest kjente forfatter – Bjørg Vik – har gitt navn til festivalen. Hun var en internasjonalt anerkjent forfatter på seksti- og søttitallet, og er kjent for sine feministiske tekster. Den gangen var hun en av de viktigste stemmene i kvinnefrigjøringsdebatten. Bjørg Vik har skrevet både romaner og skuespill, men det er først og fremst novellenesine hun er mest kjent for.

Gjennom festivalen, som har et tydelig og uttalt feministisk preg, er det ønskelig å sette Porsgrunn på det litterære og kulturelle kartet. Søkelyset er satt på modige stemmer og kortformen i norsk litteratur, og dette gjør Porsgrunn Litteraturfestival Bjørg Vik-dagene unik i sitt slag!

Litteraturgarasjen består av Astrid Borchgrevink-Lund og Per Erik Andersen, og ble etablert som et frittstående kulturtiltak i 2011. I tillegg til litteraturfestivalen har Litteraturgarasjen stått bak en rekke andre kulturelle tiltak i Porsgrunn og Grenland. Jeg nevner konsertserien Blåfredag, debattserien Folkemeninga, bokbad og skrivekurs. De har også utgitt flere bøker.

Litteraturfestivalen har etablert et litterært råd, og dette består i tillegg til Astrid og Per Erik også av Ingrid Elisabeth Kåss, som er utviklingssjef i Porsgrunn kommune.

Litteraturfestivalen har flere sponsorer, blant annet Norsk kulturråd, Porsgrunn kommune og Sparebank Sør.

Jeg siterer fra statuttene:

Hvert år deles det ut en pris til en norsk forfatter som gjennom enkeltverk eller forfatterskap viser originalitet, litterær kvalitet og nytenkning gjennom sin kortprosa, noveller eller lyrikk.

Tidligere er prisen delt ut til Ingvild H. Rishøi, Eldrid Lunden, Frode Grytten, Lars Saabye Christensen, Anne Grete Preus og Vidar Kvalshaug.

Juryen har bestått av Ingrid Elisabeth Kåss, Erik Jensen, Frode Halvorsen, Astrid Borchrevink-Lund og Per Erik Andersen.

I år er prisen delt ut til poeten Trygve Skaug, og jeg siterer fra juryens begrunnelse:

«Årets prisvinner har evnen til å nå ut, treffe og gi litterære opplevelser for mange med sine dikt. Ved bruk av nye formidlingskanaler som Instagram og andre sosiale medier, har prisvinneren fått nye generasjoner til å lese poesi.»


Trygve Skaug har gitt ut syv diktsamlinger og fire soloalbum. Juryen kaller årets prisvinner en poesi-komet.

Selve prisutdelingen finner sted på lørdag kl. 15.00.

Det som er så spennende med litteraturfestivaler er at de retter oppmerksomheten på litteratur som fortjener å bli løftet frem, slik at den når ut et bredere publikum. Som med årets vinner. Han er ganske utradisjonell fordi han bruker Instagram som formidlingskanal. Dette er en kanal som er fint egner seg for korte tekster.

Jeg håper riktig mange av dere kommer får med dere prisutdelingen på lørdag.

Som nevnt er jeg veldig opptatt av litteratur, og har drevet med blogg siden 2010. I årenes løp har jeg skrevet nesten 1200 bokanmeldelser, 700 filmanmeldelser og 180 reiseskildringer. For meg handler denne interessen om nysgjerrighet spesielt for andre kulturer, om læring og om å utvide mitt perspektiv på ulike områder. Jeg er spesielt opptatt av muslimsk og jødisk litteratur, men også annen litteratur fra alle verdens kanter. Dessuten elsker jeg å skrive, formidle og påvirke andres lesevaner gjennom å løfte frem bøker som kanskje ikke så mange har hørt om. Noen bøker, filmer og reiser gjør jo mer inntrykk enn andre, og for meg handler det spesielt om eksistensielle spørsmål – det vil si spørsmål som handler om det å være menneske og det å leve – om selve livet. Jeg liker litteratur som gir noe ekstra, noe utover kun det å underholde. Jeg leser og skriver likevel ikke bare om den smale litteraturen.

Jeg liker å få innblikk i sterke historier som berører mennesker – enten det handler om kvinnesak, om å få elske den man vil, om å få realisert seg selv, om grunnleggende menneskerettigheter – eller ganske enkelt om det relasjonelle mellom mennesker.

Det handler om å gå inn i rom der jeg ikke har vært før, om å utforske erfaringer andre har gjort og som jeg nødvendigvis ikke må gjøre selv – og så komme ut på den andre siden som litt klokere enn jeg var fra før av. Tanker og perspektiver jeg kanskje ikke ville klart å komme frem til selv, eller i alle fall ville ha brukt atskillig lenger tid på å komme frem til … Det handler om å se ting fra andres ståsted. Ikke minst det å få innblikk i kamper andre har kjempet før oss.

Bjørg Vik skrev utpregede feministiske tekster, og hun var nytenkende i sin tid. Mange av de tingene hun kjempet for, tar vi i dag som en selvfølge. Men hvor ville vi ha vært dersom ingen satte grunnleggende ting som kvinners rettigheter på dagsorden? Det er utrolig mye kraft i litteraturen. Den kan bidra til å løfte samfunnsdebatten, sette ting på dagsorden. Faktisk kan den også utsette politikerne våre for press til å gjøre noe med et problem.

Når det går noen år, og kamper som er kjempet faktisk har bidratt til å løse enkelte problemer, kan vi kanskje tenke at nå har tiden løpt fra den og den boka eller filmen, og at nå har de egentlig kun verdi som et historisk dokument? Men så enkelt er det faktisk ikke.

Selv om kvinner i Norge har det godt og er veldig likestilt med menn, og vi kan velge selv hva vi ønsker å gjøre ut av livene våre, er det kvinner som fremdeles kjemper for rettigheter vi som har vokst opp i Norge tar som en selvfølge. Det er ikke for ingenting at Ibsens skuespill «Et dukkehjem» om Nora som går fra Helmer, fremdeles har aktualitet mange steder i verden. Stykket ble skrevet for over 140 år siden.

Et annet eksempel er Napolikvartetten til Elena Ferrante, der hun skriver om kvinnekamp fra 1960-tallet og frem til i dag i Italia. Forfatteren har valgt å være anonym, og vi kan jo spekulere over hvorfor det er slik. Er det SÅ mye kraft i bøkene at det ikke er mulig å stå frem? Nå skal det også sies at denne serien også handler om mafiaens fremvekst i Italia, og at dette kanskje er noe av forklaringen. Det morsomme med denne bokserien, som ble skrevet for bare få år siden, er at den blir lest både av kvinner og menn. Vanligvis leser dessverre ikke menn det de oppfatter som «kvinnelitteratur». Jeg kan for øvrig legge til at bøkene er oversatt til et vakkert nynorsk språk.


Jeg synes også at jeg må nevne Siri Hustvedt, som i flere bøker skriver om kvinnelige kunstnere. Om hvordan vi ser på kunst laget av kvinner sammenlignet med kunst laget av menn, og hvordan dette påvirker verdisettingen av kunsten. I romanen «Denne flammende verden» fra 2014 skriver hun om en kunstner som later som hun er mann, og om hva dette gjør med vurderingen av kunsten – også etter at det blir avslørt at kunstneren er en kvinne. Hustvedt har fulgt opp denne tematikken i en essaysamling som heter «Kvinner ser på menn som ser på kvinner».

Noe kanskje de færreste tenker på er at mange av våre feministiske forfattere – norske som utenlandske – svært sannsynlig har gjort det enklere for mannlige forfattere å skrive om følelser. Hvor ville f.eks. Karl Ove Knausgård ha vært uten at feministiske forfattere hadde vært der før ham, og skrevet side opp og side ned om kvinners indre sjelsliv? I serien Min kamp, som dypest sett ikke handler om annet enn forfatterens indre sjelsliv, blir vi minnet om at kvinner og menn ikke er så forskjellige når det kommer til stykket. Menn har tradisjonelt bare vært litt flinkere enn kvinner til å skjule hvordan de kan tvile på egne krefter, egen mestring og plassen de skal innta i samfunnet. Dypest sett må vi erkjenne at folk er folk, og at det er noe universelt ved det å være menneske, uansett hvor vi kommer fra eller hvem vi måtte være. Akkurat dette kan litteraturen vise oss med stor kraft.  Så jeg sier ja takk både til jentekraft ogguttekraft!

Og så håper jeg at årets litteraturfestival gjør noe med oss! At vi leser mer, at vi oppdager nye forfattere og at vi blir inspirert ved at litteraturen er satt på dagsorden de nærmeste dagene!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..