På Galleri Osebro veves kunst og komikk til en fantasifull forestilling om tekstiler, smykker og fabeldyr. Har Sagliocco Ensemble rett og slett funnet oppskriften på kunstformidling for dummies?
Astrid Borchgrevink-Lund & Per Erik Buchanan Andersen
Her er det viktig å holde tråden.
På Galleri Osebro vises en utstilling av to kunstnere, Marianne Magnus og Ingeborg Riseng. Om denne utstillingen har to andre kunstnere laget en forestilling. Skuespiller Guandaline Sagliocco og regissør Anne-Sophie Erichsen har utviklet konseptet «Smart Art» – en underholdende og lærerik monolog om utstillingen som finnes i galleriet.
Har truffet et nåløye
Sagliocco spiller Jeanette, den franske, enslige, kunstinteresserte naboen til galleriet. Hun er er veldig fascinert av kunst og kunstnere. Jeanett har ikke akkurat noen kunstutdannelse, men hun har helgekurs i både mindfulness og miming. I tillegg er hun veldig følsom og har lest Fifty shades of Grey flere ganger. Dette har gitt henne jobb som midlertidig omviser og formidler på Galleri Osebro.
Kunsterduoen fra Porsgrunn fra gjort dette før. I mars i år hadde Erichsen og Sagliocco suksess med formidlingen av den aktuelle Sverre Bjertnæs-utstillingen. Og kanskje har de truffet et nåløye når det gjelder formidling av kunst. Det er lenge mellom hver gang en utstilling blir så interessant som når Jeanette forteller og fabulerer.
Kraftfull utstilling
Marianne Magnus vevde tekstilarbeider har en sterk, nesten suggererende effekt. Det er solid og kraftfullt. De vevde teppene spiller godt sammen med Ingeborg Risengs smykker og skulpturer. Risengs del av utstillingen er spennende eventyr på vei mot skatter og nye oppdagelser i jungelen.
Selve utstillingen bør du oppleve selv. Her har vi konsentrert oss mest om formidlingen.
(Saken fortsetter under bildet).
Vevde tanker
Guandaline Sagliocco har en humoristisk timing som gjør at du humrer, og noen ganger ler så du nesten går opp i renninga. Det imponerende med forestillingen om utstillingen er likevel kunnskapen som formidles. Naive Jeanette, snubler gjennom gallerirommene, men mister aldri tråden. Hun tråkler sammen tanker og setninger som tar både kunstnerne og verkene på alvor. Hun har satt seg inn i teknikker og kunstnerens ideer. Det blir det god underholdning av. Vi kan lære vel så mye av en vimsete Jeanett, som av standardiserte kunstkritiker med søkte sammenligninger og spisse sko.
Litteraturgarasjen 