Han har aldri brydd seg mye om julemusikk, men elsker salmer og orgel. Hvert år siden 2002 har nære venner ventet spent på den innpakkede cd-en som ligger under treet. Hva har Geir Fragell funnet på i år?
Tekst og foto: Per Erik Buchanan Andersen
-Idéen er jo å sette sammen en samling julelåter med de motsatte av hva de spiller på P4. Det er egentlig akkurat det samme som jeg har holdt på med siden jeg var guttunge og tok opp låter på kassett. Det het ikke playlists eller spillelister den gang. Opptakskassett, 60 eller 90 minutter var greia.
Trine har bakt kake og det er tent lys i stua når vi besøker villaen med utsikt over Gjerpensdalen. Høyt under taket, vegger med lp’er, artistbilder, gitar og piano. Geir Fragell er anerkjent journalist, men musiker i blodet.
Til og med Jethro Tull
-På begynnelsen av totusentallet kom det haugevis med musikk på nett. Dette var jo lenge før Spotify, så jeg lasta ned mp3-filer. Jeg visste jo at artister som Elvis og Sinatra hadde gitt ut juleplater, men når jeg søkte, så hadde jo alle spilt inn i julesanger. Absolutt alle. Noe av det rareste for meg var at Jethro Tull hadde lage julelåter! Jeg tenkte at det her må jeg gjøre noe ut av, så jeg brant en cd med ting jeg likte. Laga cover, og ga fire, fem venner litt musikk i gave til jul i stedet for julekort. Ikke noe kommersielle greier. De syntes det var kult, så året etter begynte de å mase på om det ble juleplate i år også.
Elsker Dizzie Tunes
Det er en imponerende samling egenproduserte juleplater som ligger på eikebordet mellom de to godstolene. Her er Dean Martin i godt selskap med Beatles, Sølvguttene, John Mayer, Bugge Wesseltoft og Dizzie Tunes.
-Jeg elsker Dizzie Tunes. Ingen i Norge har vært i nærheten av så bra sangharmonier. Juleplata deres fra syvogseksti er jo bare helt gull.
Geir blir ivrig, kobler mobilen til anlegget og finner frem Numme og Gunstrøm i lang intro av Rudolf er rød på nesen.
-Har alltid med noen låter som er litt sånn. Ja, kan ikke bare være rock’n roll. Kari Simonsen, Odd Nordstoga, Ingeborg Bratland. På skiva i fjor hadde jeg med Iver Kleive og Knut Reiersrud som gjør «Stille natt». Det er jo helt vilt.
Hammond og båndopptaker
Det er omtrent her Geir begynner å prate mer om orgel. Han spiller både piano og gitar, men det var lyden av Hammond-orgel som satte seg i unge Fragell. Han sykla fra Stranda, overbrua, opp Storgata og til Helland for å kjøpe sin første singel. Santana, Samba Pa Ti. Han legger den på platespilleren, venter gjennom gitarintroen. Hør nå, nå kommer det. Skrur volumet opp, så tonene ruller ut fra B3’en, Cerwin Vega-høyttalerne og fyller rommet fullstendig. Hør på det der’a!
Det hender jeg tar en tur i Skien kirke på julaften. Ikke for å høre juleevangeliet eller se på juletreet, men for å høre orgelet. Jeg satt på galleriet og hørte Harald Gulliksen like før han gikk av med pensjon, og takket han for nydelig spilling da julegudstjenesten var ferdig. Det satte han pris på. Det er ikke så mange som husker på organisten.
Ved siden racket har Geir rigget opp en TEAC båndspiller fra midten av syttitallet.
-Juleplatene er egentlig en videreføring av den her. Ta opp gode låter og sende til venner. Jeg er jo litt opptatt av lyd, og ingenting kommer opp mot denne, sier han og nikker mot båndspilleren. -Fet, varm lyd.
Han kikker gjennom bunken med jule-cd’er han og Trine har laget og blir litt imponert selv.
-Her er det mye bra. Du ser det er mange låter på hver, over tjue. Akkurat som med de gamle kassettene. Det er viktig å fylle hele cd’en. Skal ikke være noe tull. Dere må få med at det er Trine som har laget coverne på mange av dem. Det er hun som gjør at det blir profft. Hun er helt rå på sånt.
Jul med Neperud
Etter sytten tettpakkede cd’er. Finnes det flere julesanger av ta av nå da?
-Det er nesten rart. Artister gir jo ikke ut juleplater på samme måte lenger, men det dukker opp nye noe. Låtene behøver ikke bare handle om jul, det kan være vinter eller desember eller snø og is. Gjennom hele året lytter en liten del av hjernen og øret etter ting som kan brukes.
Fragell penser inn på gullplata som står på pianoet.
-Se her, gullplate og greier. Det var Skiensbandet Neperud som fikk den, for at det var med på hyllestskiva til Jokke «Det beste til meg og mine venner», og siden jeg spilte med Neperud på den tida, har jeg fått en også. Han tenker seg om, kommer på at Neperud også har en julelåt. Finner frem Christmas in Memphis hvor coveret er laget over samme lest som Elvis Presleys Moody Blue.
-Fotograf Roger Neumann og jeg var i Memphis i 1998 for å lage en reportasje. Roger spurte om ikke vi skulle dra på Graceland. Det gjorde vi selvfølgelig. Jeg har aldri vært noen Elvisfan, men etter omvisningen der, må jeg innrømme at jeg faktisk grein på slutten.
Han legger pickupen forsiktig mot Neperuds røde vinyl. Lytter. Ser litt skrått oppover.
-Hør, så skakt og tøft. Den her trur jeg må være med på årets juleplate, gitt.
Litteraturgarasjen 