LOKALT JULESTOFF: Denne artikkelen finner du også i juleheftet «Jul i Storgata» som du kan få kjøpt ved henvendelse til Litteraturgarasjen, i diverse bokhandlere eller vår julebutikk i Storgata 85 i Porsgrunn.
Du har sikkert sett slike gamle tegnefilmer fra nissens juleverksted. Gode hjelpere som plystrer og ler mens de produserer julegaver i stor stil. Det finnes et slikt sted i virkeligheten også. På formingsavdelingen på Herre skole. Der har støtteforeningen for skolekorpset strikket og laget julegaver året rundt. Helt siden sekstitallet.
Tekst og Foto: Per Erik Buchanan Andersen
Noen ganger kommer man over saker og folk som nesten er for gode til å være sanne. Så er de sanne likevel. Da ryktene begynte å gå om at Litteraturgarasjen holdt på med et julehefte fra Porsgrunn og Bamble, fikk vi inn et tusentips på sms fra en kjøpmann fra Rugtvedt via en baker fra Siljanbukta. Tipset lød:
«Sjekk ut strikkegruppa på Herre. De lager julegaver året rundt.» Vi endte hos Inger Lise Kristiansen på Findal i Bamble.
-Hallo, er det deg. Joda, det stemmer det. Vi holder på året rundt. Men det heter ikke strikkegruppa. Før het det mødregruppa, men nå har vi ikke unger i korpset selv lenger, så riktig navn er «Herre skoles musikkorps støtteforening.»
Og dere lager julegaver som dere lodder ut til inntekt for korpset?
-Jada. Julebasar siste lørdag i november hvert år. Da er det stint i gymsalen på skolen. Men korpset må søke først før de får pengene. Det er vi som bestemmer. Har du lyst til å komme å besøke oss?
Gjerne det. Jeg skjønner dere møtes hver tirsdag, altså i kveld.
-Jo, men kom neste uke i stedet. Da får jeg samlet litt flere, og så er det kanskje noen som vil ordne seg litt på håret hvis du skal ta bilde. Vi er der fra sekstida. Du kan veien du?
Joda. Takk. Vi ses.
Tilbake til forminga
Herre skole ble bygd ut i 1980. Da fikk grenda ungdomsskole i tillegg. Med ny formings- og sløydsal. Det året begynte jeg i fjerde klasse. Det er en litt rar følelse av nostalgi og noe halvglemt når jeg parkerer i bakken opp mot skolen og hører noen unger borte på fotballbanen i tussmørket. Der spilte vi også. Jeg ser lys i et par av vinduene, skimter noen bevegelser. Nå er det trettifem år siden jeg sist gikk inn døra og korridoren bort til formingsavdelingen. Banker forsiktig på en åpen dør med en gjeng damer innenfor.
-Hallo, der er du jo. Sett deg ned. Har du lyst på kaffe?
Rundt et langbord med diverse materialer, kaffekopper, garn og twist, sitter ti spreke kvinner. Jeg kjenner igjen Inger Lise, og der er jo Eldbjørg, moren til barndomsvenninna mi fra Uksodden. Og Bodil Svarstad. Husker flere av de andre ansiktene også, mammaene til noen i korpset den gang.
-Vær så god, her er kaffe. Vi kan likegodt hilse med det samme. Jeg er Liv B. Norheim, gift med Arne Dag, tremenningen til moren din. Så hyggelig at du tok turen.
Liv rekker meg en kopp nytraktet. Det er hun som leder i foreningen.
Fartstid i støtteforeningen i parantes etter navnene.
(f.v.) Ann Lisbeth Edvardsen (28 år), May Britt Olsen (10 år), Liv. B. Norheim (24 år),
Inger Lise Kristiansen (10 år), Liv Marit Høen (6 år), Wigdis Andreassen (ca. 38 år),
Inger Johanne Tjønn (ca. 38 år), Eina Gjerseth (ca. 28 år),
Bodil Svarstad (ca. 28 år), Eldbjørg Andersen (ca. 40 år).
Bidragsyterne Bjørg Tinderholt, Bjørg Hansen, Inger Øya og Synnøve Bakke var ikke til stede da bildet ble tatt.
Millioner i dugnadspenger
Damene forklarer at det alltid har vært mest damer med i foreningen. De diskuterer frem og tilbake om når gruppa egentlig startet opp. Eldbjørg mener det må være etter 1966, for da var mannen hennes, Thoralv med på å starte korpset. Eina har vært med i 28 år og er styremedlem. Hun ringer hjem til mannen i Surtebogen for der har hun protokollen. Eldbjørg har rett, foreningen er startet i mars 1968. Siden den gang har damer strikket, sydd, brodert og montert i frivillighetens tegn.
-Vi er nesten en utdøende rase, Ler Inger Lise.
-Det er jo bare vår generasjon som holder på slik. Jeg har ikke regnet på det totalt, men bare de ti siste årene har vi fått inn en halv million i støtte til korpset.
Nisseverksted
Jeg tar en twist mens damene diskuterer seg imellom. Tenker på disneys tegnefilmer med nisseverksted. De er så blide disse damene. Noen henter frem ferdige nisser og produkter.
De ler og koser seg. Bodil viser meg dekopasjeteknikk,
eller decoupage som det også heter, men vi snakker ikke slik i Bamble. Julebilder klippes ut fra servietter og limes på diverse objekter med en spesiell lakk. I år har de gjort dekopasje på glassfliser med lys i, og Bodil lager julekuler med motiv inni.
-Jeg er ikke så god, men dette synes jeg er artig, sier Bodil.
-Joda, du er god, svarer Inger Lise. Og alt her skal være kvalitet. Vi lodder ikke ut dårlige ting.
Lodder ut, så dere selger ingen av disse julegavene til fast pris?
Ivrige loddkjøpere
-Bare lodder, forhåndssalg på bok på prix, og årer og tombola på julebasaren, sier Liv og fortsetter.
-Folk på Herre er så gode til å kjøpe lodd.
Hun begynner å le.
-Det må jeg nesten fortelle. Vi selger jo lodd på prix nesten hele tiden. Så er det saniteten og så er det speideren, og nå før jul er det oss i støtteforeningen. For noen uker siden var jeg på butikken, ved inngangspartiet der. En dame ba om å få ut en ekstra femtilapp fra kassa da hun betalte, kom bort til meg og spurte: Hva selger du lodd for i dag da, Liv? Jeg så nok litt rart på henne før jeg svarte. Akkurat nå selger jeg ikke lodd for noen ting. Jeg sitter bare her og venter på Arne Dag.
Burde hedres
Gjengen ler og strikker mer. Fyller på med kaffe til meg.
Vi tar bilder, og Liv noterer alle navnene i riktig rekkefølge for meg. Det er godt humør, orden og system, som det oftest er når damer styrer. De røde plaststolene i formingsavdelingen er de samme som da jeg gikk i fjerde klasse. Mange av damene også. Med en godhet for småsamfunnet som burde hedres med gull.
Ute fryser det på, mens bordet fylles opp av nye nisser og gaver som noen kan være så heldig å vinne på årets julebasar i gymsalen på Herre.
Litteraturgarasjen 