Cecilie ble Porsgrunnspoeten 2019

Bambleindianer som bor i skien, og med hjertet i Porsgrunn. Cecilie Gunnæs Hermansen er kåret til Porsgrunnspoeten 2019.

Juryen, som har bestått av Ingrid Elisabeth Kåss, Frode Halvorsen, Erik Jensen, Lene Lauritzen, Astrid Borchgrevink-Lund skriver blant annet om vinnerbidraget. Diktet gir et bilde av et Porsgrunn som ikke finnes lenger.
Det viser at byen er i fremdrift, men også at den har satt spor i nyere generasjoner  enn sjøfartsfolk og skiftarbeidere. Diktet på en fin og troverdig måte treffer kjernen i idéen om Porsgrunnspoeten
– kjærlighet til byen, og interesse og nysgjerrighet for litteratur og skriving.
Cecilies vinnerdikt er slik:

Porsgrunn

Det var der jeg var ung
Det var der jeg var russ
Det var der jeg fikk mitt første kyss
Det var der jeg var full første gang
og måtte ta siste buss hjem til bambleland

Det var der jeg hentet min første litteratur
i Pocketbua, der hadde de tusenvis av eventyr
Porsgrunn var ren magi
for de som ville lese
eller bare rusle stille forbi

Det var der jeg fant Lars Saabye Christensen
I storgata 84
Jeg vet ikke hva det er
magien
i det 16 år
bøkene
byen
musikken
vennene
de sitter for livet
det vi erindrer som noe nærmest hellig
tennpluggen som krøp under huden
inn i skjelettet
ble ett med hjertet
det som fikk tiden til å gå og stoppe opp

Om vi ikke hadde plakater på veggene
så hadde vi bilder i hodet
av vår store poet
På Osebro og i baren på Park
Lars var med oss over alt
På innerlomma hadde vi alltid et dikt
vi håpet jo å bli som han på sikt
I storgata 84 ble han lest høyt og lavt
over hundre glass øl og billig vin
Sommeren nittito, nittitre, nittifire, nittifem
vi kjente det i hjertet, vi hadde kommet hjem

Beatles fikk eselører
Amatøren gulnede kaffeflekker og en tåre
det var alltid noen som skulle av gårde
ut i verden, til Oslos gater
han lokket oss dit
For der var vi
midt i litteraturen og Porsgrunns gater
vi var
Porsgrunns amatører
vi var
Bambleindianere
som ville til by`n

Mange år er gått
Jeg bare minnes det gamle
og prøver så godt jeg kan å samle
på minner fra det som var
Nå rusler jeg litt saktere
og ser en by som blomstrer
er vakker
og skinnende ny
jeg føler meg ikke lenger
som en amatør i egen by
Jeg rusler
over brua
der ser jeg porsgrunnsælva
blinke tilbake mot en varm sol
og jeg kan skimte minner i det fjerne
vi var jo helt gærne
for vi badet jo der
I ælva, unge og forelsket

Så ser jeg dem plutselig
over alt
der nede ved Down Town
på Friisebrygga der borte
på vei mot Jans Klær
noen løper
noen sykler
noen går
dette er alle de menneskene
som utgjør byen vår
De tykke, de smale, de rare
alle barn med ABC
eller noe som ligner på det
de som mister håret
eller forsnakker seg støtt og stadig
de som digger beatles
de som går til frisøren, eller ikke vil
de som eier en gammel paraply
vi digger Porsgrunn
for dette er en slik by
og hvis han en gang
går forbi
bør det henge et skiltmed denne tekst
i Storgata 84

Til minne om Lars Saabye Christensen
her ble du lest
sønder og sammen

Cecilie Gunnæs Hermansen

Bambleindianer, bosatt i Skien, med hjertet i Porsgrunn og litteraturen.