De kikker litt nervøst oppover trappa og nedover smuget mot Torvgata. En halvtime før start er alle de oppstilte stolene i barneavdelingen i underetasjen på Kragerø bibliotek fortsatt tomme, bortsett fra én. Ute er det siste ettermiddag med sol. Damene som har startet opp Litteraturhuset i Kragerø er spente på om folk kommer på litteraturarrangement første mai.
Tekst og foto: Per Erik Buchanan Andersen.
«Kanskje det er for fint vær,» sier Marit Laland som står i spissen for den nye litterære arenaen i sommerbyen. Hun forteller at tanken bak litteraturhuset er en «desentralisert løsning».
«Biblioteket er en viktig base, men også Kragerøinstituttet og flere utesteder er med som arrangører. På en dag som denne tenkte vi det var en god ide å hente inn forfattere som skriver om industrien og en arbeiderklassebakgrunn, så vi får håpe det kommer noen. Folk pleier å stille opp i Kragerø.»
Forfatterne Jan Kristoffer Dale og Lars Ove Seljestad rigger seg til med bøker til salgs ved et bord. Dale ga ut «Arbeidsnever» på Kolon forlag i 2016. Den fikk han Tarjei Vesaas debutantpris for. Seljestad har gitt ut en rekke bøker, hvor handlingen er hentet fra oppveksten og smelteverket i Odda. Arbeidskarene skal prate med Astrid Borchgrevink-Lund fra Litteraturgarasjen om såkalt «Arbeiderlitteratur». Kaffen og kjeksen står klar. En av bibliotekarene kikker på klokka.
«De er bare på Folkets hus og spiser lapskaus,» sier den ene
gjesten som er kommet.
«Gi dem ti minutter. Det er store porsjoner.»
Og folk kommer. De strømmer ned trappa, hilser på kjente, klapper seg på magen og finner en plass. På kort tid henger det jakker på alle stolrygger.
To menn med arbeidsnever og skrivepenn forteller om oppturer og nederlag, om mobbing, skilsmisser, skriveprosess og stoltheten av hvor de kommer fra. Dale fra et gårdsbruk på Froland, Seljestad fra arbeiderboligene i Odda.
«Uansett hva jeg skriver, så får det merkelappen
arbeiderlitteratur fra noen litt-vitere i Oslo,» sier Seljestad.
«Romaner fra hovedstaden kalles eksistensielle selv om de stort sett handler om
navlelo. Når hovedpersonen bor i en småby og jobber i industri eller en lokal
butikk, blir det stemplet som arbeiderlitteratur, uavhengig av innhold.»
Kragerøfolket nikker gjenkjennende til Dales lesing og tanker. Mange har familiehistorier fra Tangen og Kjettingfabrikken.
«Dette var sterke saker. Temaer som er viktig å ta vare på,» sier en i publikum etter nesten halvannen time med refleksjoner og historier fra scenen.
«I dag har jeg gått i tog for første gang,» sier en annen når han stiller seg i kø for å kjøpe en signert bok. «Nei til nedleggelse av legevakta i Kragerø. Og så kommer jeg hit og får denne fantastiske opplevelsen. Det er viktig at lokale drivkrefter står på. Heia litteraturhuset! Heia Kragerø!»
De smiler fornøyd oppover trappa og nedover smuget mot Torvgata. Folk diskuterer med bøker i nevene. Marit Laland og de andre rydder vekk noen kaffekopper, stabler stoler. Oppbrettede ermer og røde kinn. Kragerø Litteraturhus første arrangement ble vellykket og bra.
Litteraturgarasjen 