
En god bildebok for barn kan ha høy kvalitet på mange og forskjellige områder. Flere enn de kriteriene det forskes på i akademia. Det mente universitetslektor på Institutt for språk ved USN, Julie Nordahl under seminaret «Hurra for barneboka!» på Porsgrunn bibliotek.
Tekst: Per Erik Buchanan Andersen
Den nordiske, og kanskje spesielt den norske, illustrerte barneboka står i en særklasse, fortsatte Nordahl. Vi har noen av verdens beste illustratører, som de siste tiårene har utviklet norske barnebøker til å ha et høyt kunstnerisk og kvalitativt nivå. Vi tør å eksperimentere mer med våre barnebøker enn ute i Europa. Både i innhold og form. Der for eksempel engelske barnebøker har romantiserte og idylliserende tegninger, formidler en rekke norske illustratører alvorlige temaer og mørke følelser.
Aisatos fantastiske strek
Nordhal trakk frem Lisa Aisato som en av våre beste eksponenter for modig historiefortelling med i bildebøker som nærmer seg kunst. Bøkene «Odd er et egg» og «Fugl» tar for seg temaer som utenforskap på originale måter. Aisato bruker hovedpersoner av begge kjønn, alle hudfarger og raser, og klarer å appellere til barns fantasi og følelser på en fordomsfri måte. Fortellingen om den skjøre Odd har blitt lest i filler i mange barnehager.
(saken fortsetter under bokforsidene)
Klikk på Odd for å se filmen om ham.
«Hullet» av Øyvind Torseter var en annen bildebok og illustratør Nordahl brukte som eksempel i sitt foredrag om perspektiver på kvalitet i norske bildebøker. «Hullet» har et hull som går tvers gjennom boka fra perm til perm. Formen og det fysiske ved boka blir en del av historien.
Klikk på «Hullet» for å bla i boka
«Krigen» provoserer
Gro Dahles barnebøker tar ofte for seg vonde temaer, og bli alltid sett gjennom barnets øyne. Flere av dem har vært omdiskutert, blant annet «Sinna mann». Nordhal viste og leste fra «Krigen» med illustrasjoner fra Dahles datter, Kaia Nyhus. «Krigen» handler om skilsmisse, og bruker begreper som skyttergraver, angrep og barn som er flyktninger. På skoler hvor boka har blitt lest av flere klassetrinn, har det i etterkant blitt opprettet samtalegrupper om skilsmisser som følge av de følelsene og reaksjonene boka satte i gang.
Klikk på «Krigen» for å bla i boka.
De snille bøkene har også kvalitet
Likevel er det andre bildebøker som også fenger barn, fortsatte Julie Nordahl. Bøker som blir sett på som for enkle i akademia, og som aldri blir nevnt i forskningssammenheng. Hun brukte Tor Åge Bringsværds «Karsten og Petra»-bøker og Kari Grossmanns bøker om lillesøster som eksempler. Disse forfatterne og illustratørene blir aldri nevnt i akademia, historiene er for naive og banale. De har ikke nok tolkningsrom. Nordahl hevdet at disse likevel er viktige barnebøker som har kvaliteter. Gjenkjennelse er viktig for barn, og dette er bøker som appellerer til dem på barns egne premisser. Her ligger få eller ingen voksenreferanser, men trygge historier som barn leser mange ganger. Det er også et kvalitetsstempel. Selv om deres bøker ikke har blitt ansett som gode nok for akademia, fikk Bringsværd Kulturraadets ærespris for blant annet sine barnebøker i 2010, og Grossmann fikk Brages hederspris for sine bøker i 2017.
Hver generasjon har sin referanseramme. I Norge må vi fortsette å dyrke bildeboka som kunstart, utvikle form og innhold, men vi må ikke glemme at også de snille bøkene kan ha høy kvalitet for barn, avsluttet universitetslektor Nordahl.