Sakprosa er i skuddet som aldri før. Forfatter og dosent Runar Bakken fra Porsgrunn legger i høst ut på en omfattende turné med foredrag fra sin nyeste bok «Alle vil leve lenge – men ingen vil bli gamle».
Tekst: Per Erik Buchanan Andersen
-Jeg skal besøke ti steder over hele landet den nærmeste måneden, forteller Bakken når Litteraturgarasjen besøker ham hjemme i villaen i Porsgrunn.
-Jeg er invitert til sakprosafestivaler både på Litteraturhuset i Oslo, og Fakta-festivalen i Trondheim, men det jeg liker best er å besøke folkebiblioteker og snakke til vanlige folk. Det inspirerer.
Alderdom og hva det innebærer å bli gammel er noe du har forsket på lenge.
-Ja, og summen av min forskning finner du i tittelen på den nyeste boka mi. «Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gamle» som er utgitt på Fagbokforlaget. Det er et paradoks som romeren Cicero formulerte for omtrent to tusen år siden, og slik tenker vi fortsatt.I den vestlige sivilisasjonen blir vi eldre og eldre, men vi nekter for at vi blir gamle. På mange måter har vi en utopisk idé om det evige menneske. Som et eksempel kan jeg bruke den kanadiske gerontologen Stephen Katz som i 1999 gjorde feltstudier på rike pensjonister som tilbringer vinterhalvåret i Florida og Texas. Såkalte «Snowbirds». Ikke ulikt norske og skandinaviske pensjonister på solkysten i Spania. Da Katz henvendte seg til de gamle pensjonistene oppfattet ingen av dem seg selv som gamle. Ingen brukte ordet gammel om seg selv. De henviste ham til naboen oppi gata, og slik fortsatte det. Ingen mente de virkelig var gamle.
Handler ikke det om at vi frykter for å bli gamle?
-Nettopp. Vi vil helst ikke innse at det å bli gammel også inneholder elementer som smerte og ensomhet. Vi frykter alderdommen. Og markedsøkonomien utnytter dette ved å tilby produkter og tilbud som får oss til å tro at alderdommen ikke finnes.
Men er det ikke det et relativt trist tema å holde foredrag om. At det er trasig å bli gammel.
-Ja, jo, kanskje. Jeg får ofte slike førstereaksjoner når vi kommer inn på temaet i samtaler. Og det er jo en del av paradokset. Vi vil helst nekte for alderdommen. Nå har ikke jeg noen rett til å ta livsløgnen fra folk. Jeg er forsiktig med hvordan jeg formulerer meg, og presenterer stoffet annerledes til bibliotekpublikum enn til fagfolk. Det jeg ønsker er opplysning og en erkjennelse av tingenes tilstand.
Det blir en hektisk høst?
-Det er en viktig del av arbeidet mitt å drive med forskningsformidling, så dette liker jeg. For publikum i Grenland holder jeg foredrag på universitetsbiblioteket på Kjølnes i Porsgrunn den 24. oktober. Alle er velkomne. Unge og gamle.
Litteraturgarasjen 