
Det er bedre å være liten enn å være borte, tenker vesle Dag som hver kveld er redd for å bli sugd inn i mørket. Det er det å være altoppslukende mørkeredd boka «Mørkt» handler om. Og det å møte mørket og finne motet. – Dette har vært en artig bok å jobbe med, sier forfatter Gyrid Axe Øvsteng til Litteraturgarasjen.
Tekst: Astrid Borchgrevink Lund.
Dette er den fjerde boka hun og Per Ragnar Møkleby fra Skien gir ut sammen. Det begynte med «Draumar», fortsatte med «Finn!», og «Førstemamma til Mars» før «Mørkt» kom ut nå nettopp, alle på samme forlag, Samlaget.
Monstersikkel
Boka tar for seg noe de aller fleste har kjent på, det å være mørkeredd og frykten for det vi ikke kan se. Alt som skjuler seg i det sorte. Nettopp derfor holder Dag seg våken så lenge han kan. Etter leggetid virvles han inn i en bekmørk tornado av redsel, møter Natalia. Så kommer månelyset. Natalia og Dag blir venner. Monstersikkel og grønn gugge er glemt når moren skrur på lysbryteren og det er på tide med frokost. Faktisk savner Dag sin nye venn som ikke var så skummel likevel.
Boka «Mørkt» egner seg både til høytlesning og for barn som har begynt å kjenne på lesegleden og som prøver å knekke bokstavkodene. Den prisbelønte duoen klarer å beskrive redsel på en enkel og troverdig måte. Illustrasjonene går i svart, hvitt og grått, noe som er med på å underbygge både bokas innhold og tittel. Tekstene er korte, konsise og rett på sak. Noen ganger må man som leser lete etter hvilket bilde som tilhører hvilken tekst, men det er bagateller. Stemningen og tonen i boka veksler mellom det alvorlige og skumle til det lune og trygge. Boka «Mørkt» kan anbefales for alle som er redde for mørket, for det usynlige som finnes der og som kanskje ikke er så farlig som vi tror.
