2 Marta Breen_Foto Maria Gosse__2_hoyopploselig

FEMINISTISK FORBILDE: For forfatter og spaltist Marta Breen er Bjørg Vik er et feministisk forbilde. Breen kommer til Porsgrunn litteraturfestival – Bjørg Vik-dagene. Festivalen foregår 19-23. september.

-Metoo har vært et jordskjelv som det kommer til å ta noen år før det er mulig å analysere rekkevidden av. Bevegelsen har bidratt til noe av det samme som ”kvinnelitteraturen” gjorde for 40 år siden. Den har vist oss at vi ikke er alene om våre opplevelser og dermed gjort det lettere å snakke høyt om de vanskelige tingene, sier forfatter og spaltist Marta Breen. Den siste tiden har hun hatt stor suksess med tegneserieboka «Kvinner i kamp» sammen med illustratør Jenny Jordal. Boka er nå solgt til flere land.

Tekst: Astrid Borchgrevink Lund
Foto: Maria Gossé

Hun ble tidlig feminist og som ung engasjerte Breen seg i organisasjonen Larvik Mot Rasisme. Moren var med i Kvinnefronten.
-Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet og likestilling, og oppdaget at feminisme og antirasisme er to motstandskamper med mye til felles. Det handler om at kjønn, hudfarge og legning ikke skal begrense din frihet i livet.

For trange kjønnsroller
-Men trenger vi kvinnesaksforkjempere fortsatt – har vi ikke de nok lover, regler og rettigheter?
– At kvinnekamp er relevant er det vel liten tvil om etter et år der vi ser at absolutt alle bransjer sliter med seksuell trakassering og gammeldagse hierarkier. Dessverre er kjønn fremdeles en faktor som i stor grad påvirker dine muligheter i livet, både her hjemme og i verden forøvrig. Kjønnsrollene er altfor trange og samfunnet stiller med ulike forventninger til kvinner og menn. I Norge sosialiseres unge jenter fremdeles inn i forestillingen om at utseende er deres viktigste verdi og at livets store mål er å være tiltrekkende for menn.

Kjønn påvirker handlingsrommet ditt
-Bjørg Viks 1. leder i Sirene i 1973 hevdet at alle kvinner er undertrykte. Gjelder den påstanden fortsatt?
– Å si at alle kvinner er undertrykte er nok en påstand som vil provosere mange i dag. På 1970-tallet var det viktig å åpne folks blikk for diskriminerende strukturer de ikke hadde reflektert over tidligere, og slik sett fungerte den skarpe tonen i Sirene godt. Selv vil jeg nøye meg med å si at kjønn i altfor stor grad påvirker ditt handlingsrom.

Yngre menn deltar
-Har kvinnene også en jobb å gjøre for å skape likestilling og likeverd?
– Det har stort sett alltid vært kvinner som har drevet likestillingskampen framover og kjempet fram de store seierne på området. Slik er det fremdeles. Dersom du oppsøker arrangementer som handler om kjønn, likestilling, minoritetskvinner, abort, kroppspress eller voldtekt – så består publikum stort sett av 90 prosent kvinner. Det er synd. Jeg tror menn glemmer at kjønn, kropp og reproduksjon også handler om dem. Heldigvis er det en del menn i yngre generasjoner som deltar i debatten, så jeg er optimistisk for framtida på dette området.

Tvangstrøye
– Det er en voksende interesse for feministisk litteratur, men hva er egentlig «feminist litteratur»?
– På 1970-tallet fikk man begrepet ”kvinnelitteratur”, og vi gikk gjennom en voldsom endring når det gjaldt hva det var mulig å snakke høyt om – og hvilke erfaringer som kunne bli til litteratur. Tidligere usynliggjorte områder som kvinners seksualitet og helse, menns vold mot kvinner, moderskapets myter, voldtekt og arbeidsdeling i hjemmet var nå på forfatternes agenda. Bjørg Vik, Tove Nilsen, Gerd Brantenberg og Herbjørg Wassmo var noen av de norske representantene. Dette var bøker og forfattere som gjorde det lettere for mange å puste. Etterhvert følte mange kvinnelige forfattere at ”kvinnelitteratur”-begrepet ble en tvangstrøye, og det er naturlig. Hvorfor skal menn få være forfattere, mens kvinner må være ”kvinnelige forfattere”, spør Breen retorisk. Selv leser hun mest tegneserier og sakprosa og har svært mange favoritter her. Det være seg Agnes Ravatn, Ebba Witt-Brattström, Liv Strömquist og Art Speigelman.

(saken fortsetter under bildet.)

1 Marta Breen_Foto Maria Gosse__1_hoyopploselig

UNGE MENN PÅ BANEN: -Jeg tror menn glemmer at kjønn, kropp og reproduksjon også handler om dem. Heldigvis er det en del menn i yngre generasjoner som deltar i debatten, så jeg er optimistisk for framtida. I den nye boka forteller vi historien om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper, fra sufragettene til metoo, sier Marta Breen.

Fylle hullene i historien
-Åtte av ti biografier gitt ut i Norge, handler om menn. Hvorfor er det slik og hvordan er det utenfor utenfor våre grenser?

-Historiene om hvordan kvinner har reist seg mot undertrykking burde være basiskunnskap på skolen. Men dessverre er det fremdeles ekstremt skjevt kjønnsmessig når det gjelder alt fra biografier og filmer til statuer og gatenavn. Kvinners liv og innsats er ikke blitt vurdert som like interessant som menns. Heldigvis er det mange som kritiserer dette for tiden, og forsøker å fylle de mange hullene i vår felles historiefortelling. Fremdeles er det svært mange kvinner i verden som ikke har vunnet sine kamper enda og for å kunne bidra i deres kamp må vi kjenne til vår egen.

Fra sufragetter til metoo
-Hvordan har du og Jenny Jordal jobbet frem boka «Kvinner i kamp»,og hvordan har researchen vært?

-Etter å ha skrevet om norske pionerer i den forrige boka ”60 damer du skulle ha møtt”, føltes det naturlig å løfte blikket internasjonalt. I den nye boka forteller vi historien om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper, fra sufragettene til metoo. Selv om undertrykking av kvinner ble diskutert allerede i middelalderen. var det var først da kvinner begynte å organisere seg på midten av 1800-tallet at ting begynte å skje, forteller Marta Breen som har skrevet manus basert på egen research. Deretter finner Jenny Jordal frem tegneutstyret og supplerer med egne ting.

Bøkene om Elsi Lund
– En av våre felles favoritthistorier i boka er om amerikanske Margaret Sanger, som egenhendig innførte prevensjon til USA og måtte gå i fengsel for det.

-Hva er ditt forhold til Bjørg Vik?

– Jeg oppdaget Bjørg Vik i mammas bokhylle. Det begynte med at jeg syntes tittelen ”Poplene på St. Hanshaugen” var så vakker, og bøkene om Elsi Lund gjorde stort inntrykk på meg i tenåra. Senere har jeg lest mye av det hun skrev i bladet Sirene. Bjørg Vik er et feministisk forbilde.

Marta Breen kommer til Porsgrunn litteraturfestival – Bjørg Vik-dagene. Festivalen foregår 19-23. september og Breen bidrar med «Feminismens historie på en time». Det foregår på Porsgrunn bibliotek 19. september etterfulgt av foredraget «Hun som gikk foran». Det tar for seg Bjørg Viks politiske engasjement, hennes forfatterskap og kåringen av den første lederen i magasinet Sirene til en av de ti viktigste politiske tekstene siden 1814. Foredraget blir holdt av Litteraturgarasjen.