Han er regjerende Porsgrunnspoet. Han elsker Porsgrunn, musikk, fotografering, kona og guttane sine. Kai Hansen vant den første kåringen av Porsgrunnspoeten under Bjørg Vik-dagene i 2017. Nå skal han være med å plukke ut hvem som får bære tittelen videre.
«Du kan sende inn dikt på facebook eller til redaksjonen@litteraturgarasjen.no eller Ingrid.Elisabeth.Kass@porsgrunn.kommune.no » sier juryleder for Porsgrunnspoeten, utviklingssjef i Porsgrunn kommune, Ingrid Elisabeth Kåss. «Etterhvert legger vi også ut egne Porsgrunnspoet-skjemaer på biblioteket og kafeen på Ælvespeilet, men send gjerne digitalt. Det er veldig fint å få med Kai på laget. Han skriver så fint om byen vår. Dette er en morsom og uhøytidelig skrivekonkurranse. Ung eller voksen, ta sjansen, send inn, send inn,» sier Kåss.
Du kan skrive om hva du vil, dikt eller korttekst. Konkurransen har ikke noe direkte tema, men det er sikkert lurt hvis man kan kjenne igjen at teksten er fra eller om Porsgrunn. Nå er kanelene åpnet. Send inn ditt bidrag og bli med. Vinneren blir kåret under arrangementet Bokseksjon i Ælvespeilet 22. september.
Porsgrunnspoet Kai, skriver stadig, og ble inspirert da han fikk vite at årets litteraturfestival (19. – 23. sep.) har syttitallet som bakteppe. Han sendte Litteraturgarasjen denne teksten:
70-tallet
70-tallet er ikke bare et tall. Det er også et minne. Eller mange.
Jeg husker det så vidt, jeg er født på starten.
Det jeg husker best er at fargene var mer oransje og rare.
Ikke bare i klærne, men også i albumet.
Noe med dårlig kjemi i fremkallingen sier noen.
Neida, det var sånn det var på 70-tallet, mener jeg.
Det var tryggere på 70-tallet. Vi låste ikke dørene. Vi bare åpna og ropte «Hallo?» og gikk inn. Vi var ute til foreldrene gikk rundt i gata og ropte oss inn. Noen ganger lata vi som vi ikke hørte, for vi hadde gjemt oss i «boksen går».
Vi hadde samme lærer fra første til sjette klasse. Om ikke du måtte bytte klasse da, som jeg, fordi det flytta så mange inn på Eik Asvall på den tida. De skulle gå på min skole, og jeg måtte gå den lange veien til «gamle-skolen» på Stathelle.
Verden var større også på 70-tallet. Ikke så mange dro til syden. Heller til Danmark og Sverige.
Vi kjørte nordover til familien i Vesterålen ved St. Hans. Grusvei fra Trondheim og bikkje som ble bilsjuk i en konge-rød Opel Rekord. Hjemme igjen en lang måned senere. Ikke ofte brun, heller bleik og klam og med behov for selskap av noen på egen alder.
Musikken var ekte på 70-tallet. Mye bra også. Har jeg oppdaget i ettertid, vel og merke. Min første og eneste kassett fra tiåret var Smurfene med Geir Børresen. Spilt på en mono kassettspiller.
70-tallet. Brunt, oransje, langt til alt, korte telefonnummer og soundtracket var mono. Good times?
Litteraturgarasjen 