
«Vi som vokste opp under Hydro» var tittelen da Litteraturgarasjen inviterte Tor Arne Ursin og Stian Johansen til å snakke om teateroppsetninger og bok fra industri-Porsgrunn. Flere lass med ekstra stoler måtte finnes fram på biblioteket, og kaffetrakteren gikk i ett. Dette ville folk få med seg, for som Ursin sa. «Vi skal være stolte av å komme fra Porsgrunn».
Tekst & foto: Astrid Borchgrevink Lund
Stian Johansen kom i januar ut med romanen «Norge og døden» på Aschehoug forlag. Den handler om besteforeldrene som flyttet fra Trøndelag til Porsgrunn på sekstitallet for å jobbe på Hydro. «Den gang var kaia på Hydro et godt nok Amerika,» sa Johansen i samtalen med Ursin og Per Erik Buchanan Andersen. «Det jeg merket meg mest i arbeidet med boka, var den enorme forskjellen i muligheter vi har i forhold til dem som bosatte seg her for seksti år siden. Vi kan gjøre hva vi vil, dra hvor vi vil. De var stucked med jobb og familie.» Boka handler om bestemora Tulla og barnebarnet. Og om bestefaren Agnar som helst ikke gikk utenfor Knardalstrand for å handle, og ihvertfall ikke over brua.
Grenland formet Norge
Tor Arne Ursin er kjent for sine mange teateroppsetninger om industri- og arbeidersamfunnet i Grenland. Tidligere har han gjort egne tolkninger av Kjartan Fløgstads romaner, og nå er han aktuell med stykket «Meierislaget 1933». Det handler om damene som streiket på Porsgrunn meieri for å få lik lønn som mannfolka.
«Dette er en ganske glemt, men viktig konflikt,» fortalte Ursin. «Fra politiets side var det på mange måter en hevnaksjon for det tapte Menstadslaget i 1931. Mange av viktige hendelser som var grunnleggende for formingen av det moderne Norge i mellomkrigstiden skjedde her i Grenland. Forhold og konflikter på fabrikkene og miljøer her i området førte til endringer i historien. Det kan vi være stolte av,» fortsatte Ursin.

Akkurat som på femtitallet
Og publikum var nysgjerrige på, og stolte av sin nære fortid. «Alle kjenner vi noen som jobba på Hydro,» sto det i programteksten. Publikum likte det nostalgiske preget timen på biblioteket hadde. Kaffe, saft og langpannekake, og utlodning av en kvart kilo coop-kaffe, gamle juleplatter fra Porsgrund Porselæn og andre retro-premier var populært.
«Sånn skulle vi hatt det hver uke. Akkurat som på femtitallet,» sa en av gjesten, og håpet på hovedgevinsten, et korssting-bilde fra Bakkedammen, med rådyr i kveldssola som motiv..
Ett svar på “Stolte av hvor vi kommer fra”
[…] Lenke til sak hos Litteraturgarasjen. […]