guttorm

siste dag i november
de bleke lyskjedene over Storgata er fylt med medikamenter
blodfattige adventspærer på frikort fra helfo
døyver ikke, pynter ikke, det er ikke snø
det er ikke brøytekanter
det er ikke bart, det er ikke jazz, det er
is og skitten slush langs fortauet som krusper der du tråkker i kalde sko
det er glatt og høye skuldre
det er strødd
Guttorm spiller et annet sted
for det er nå det er mørkest
ikke i desember
Ikke vintersolverv
ikke jul
trettiende november er lengst fra sommeren
lengst vekk
spiller ikke her
er det minst, kortest, tynnest, krappest
sammenkrøpet frostrøyk og monokromt
du ser etter messing som triller ned Winthersgate
håper på en saksofon på Helgesens hjørne
noe varmt, en pølse, et pappkrus med kaffe
lyden av pust mot en klaff
leiter etter farger
speider etter Sonny Rollins uttafor plenty,
kikker etter Charlie Parker, John Coltrane
håper inderlig Guttorm Guttormsen sitter på kaffe og the
med klarinett og cortado
men Guttorm spiller et annet sted
det er siste døgn av november
eksos og tomgangstimer
uten musikk
uten flis mot metall
spiller et annet sted
ekkoet fra asfalten er uten toner
det er minus to
og han spiller ikke her
ikke i dag

Per Erik Buchanan Andersen
Porsgrunn, 30. november 2017