guttorm

siste dag i november
de bleke lyskjedene over Storgata er fylt med medikamenter
blåhvite adventspærer på frikort fra helfo
døyver ikke, pynter ikke, det er ikke snø
det er ikke brøytekanter
det er ikke bart, det er ikke jazz, det er
grå slush langs fortauet som krusper når du tråkker i kalde sko
det er glatt og høye skuldre
det er strødd
Guttorm spiller et annet sted
for det er nå det er mørkest
ikke i desember
Ikke vintersolverv
ikke jul
trettiende november er lengst fra sommeren
lengst vekk
spiller ikke her
er det minst, kortest, tynnest, krappest
sammenkrøpet frostrøyk og monokromt
du ser etter messing som triller ned Winthersgate
håper på en saksofon på Helgesens hjørne
noe varmt, en pølse, et pappkrus med kaffe
lyden av pust mot en klaff
leter etter farger
speider etter Sonny Rollins uttafor plenty,
kikker etter Charlie Parker, John Coltrane
håper inderlig Guttorm Guttormsen sitter på kaffe og the
med klarinett og cortado
men Guttorm spiller et annet sted
det er siste døgn av november
timer på eksos og tomgang
et grått rom med bare venting
uten musikk
uten flis mot metall
spiller et annet sted
ekkoet fra asfalten er uten toner
uten temperatur
det er minus to
og han spiller ikke her
ikke i dag

Per Erik Buchanan Andersen
Porsgrunn, 30. november 2017