eyolf dale 3

Selv om musikken på Eyolf Dales nyeste prosjekt, Wolf Valley appellerer til et musikalsk urinstinkt i lytteren, finnes det ikke noe rovdyraktig i lydbildet. Men ulven lurer der likevel. I varsomheten, den melankolske fintfølelsen, jakten etter lyden og øyeblikket. Wolf Valley er en leder, en flokk individualister – og Audun Kleive.  

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen
Det var musikere i verdensklasse som besøkte Ibsenhuset fredag kveld. De åtte hundre setene i salen var tomme. Nede på scenen var det småbord til de i overkant femti besøkende. Det blir som å prøve å skape en intimkonsert i hjørnet av en gymsal, men Dale og co. fikk heldige tilhørere til å glemme sted og tid. Salen er gått ut på dato, men musikken er innovasjon og nybrott.

Folka & formatet
Nyere forskning viser at viltlevende ulv ikke ledes av en dominant alfa, men snarere en sosial ordning der noen fremstår som naturlige ledere i flokken. I presseinfoen til Wolf Valley-prosjektet sier Dale at de rette folka og det rette formatet var det viktigste for å skape noe nytt. Da kom musikken av seg selv. Og flokken og folka er Eyolf Dale – piano, Per Zanussi – bass, André Roligheten – sax & klarinett, Hayden Powell – trompet, Kristoffer Kompen – trombone, Rob Waring – vibrafon, Adrian Løseth Waade – fiolin, og for anledningen en utsøkt Audun Kleive på trommer. På plata er Gard Nilssen sjef for perkusjonsavdelingen.

Kleive kastet islenderen
Eyolf Dales låter og komposisjoner gir rom for alle i oktetten uten å miste smidigheten og dynamikken til eksempelvis en kvartett. Det er åtte individualister som spiller sammen og solo samtidig. Rob Warings vibrafonspill er suggererende, Kleives energiske og presise letthet er betagende. Han kastet islenderen for å spille nesten uhørlig med vispene, bare svak hvisking.

Stort revir
Hvis det er en klisjé å si at artister og komponister har sitt eget lydunivers, så kan Eyolf Dales klang kalles en uberørt vidde eller en dal formet av isbreer, grus og krystallklart sildrende vann. Låter som Furet, Sideways og The Walk tar deg steder du ikke har hørt før. Hans tone i flygelet er like mye landskap som det er lyd. Man kan selvfølgelig si at det var synd at ikke fikk flere oppleve Wolf Valley i Skien, men denne musikken finnes, og vil drive utover verden, til nye territorier, til spotify, store scener, festivaler og andre revir.