En småby er en storby bare mindre. Og nå skal Shared space redde den lille. De gående skal mingle med sykler og mopeder.
Den vesle byen blir liksom mer attraktiv hvis man bruker utenlandske ord, og det er litt mer sjvung over Shared Space enn at man bare skal dele på plassen. Busser og biler skal kjøre inn på torg og utekafeer hvor folk drikker latte og spiser croissanter. Visstnok hele tida.
Shared space. Skisser fra utbyggerne er alltid i pastell. De delte torgene har bare blide mennesker, alle bilene er små og mange leier på hunder. De er blide de også.
Den småbyen som klarer å lage spennende steinsatte piazzaer med utekafeer i solveggen, oransje fiater i sneglefart og gjennomsnittstemperatur på tjue grader har knekt koden på hvordan du trekker folk til sentrum.
I badstua på Kjølnes er det Shared Space. På biblioteket låner man bøker, deler plassen, venter på tur og beveger seg sakte. Det går kjempefint. Man kan til og med kjøpe seg en kaffe på automaten. Men nede i brustrøket ved Down Town blir det kanskje noe annet.
Bilene blir ikke borte selv om de skal kjøre saktere. Og folk sitter ikke på kafe hele tida. Det regner og er kaldt noen dager også.
Så lenge de fleste bor et annet sted enn i sentrum, så er kanskje en liten by avhengig av at folk kan kjøre til tv-butikken i Storgata, til banken, bakeren eller slakteren oppe i sentrum. Hvis ikke handler de et annet sted – og da blir det plass nok. Lufta er for alle. Shared space.
Per Erik Buchanan Andersen
Litteraturgarasjen 