bilde-brekkeparken-1

SPENNENDE OPPDRAG: Andreas Nordmo, Astrid Borchgrevink Lund, Linnea Dale og Per Erik Buchanan Andersen undersøker Brekkeparken.

Det finnes et gjenferd i Brekkeparken. For en stund siden fikk Litteraturgarasjen i oppdrag å skrive påskekrim for Telemark Museum. Hva skjedde egentlig med Den Grå Dame da danskeprinsen kom på besøk til Aalls herregård på Søndre Brekke gård i 1813? Det er spennende det.

Per Erik Buchanan Andersen

«Jeg synes jeg ser noe som beveger seg borte ved gravstøttene,» hvisker Astrid. Det er i begynnelsen av januar, den første snøen falt i går, det er nesten midnatt. Vi sitter på huk bak hjørnet på det store gule huset.
«Jeg ser ingenting.»
«Du må få deg briller. Se der borte. Det er noen der.»
Vi sneik oss inn nede ved Tomtegata. Parkerte bilen litt unna. Prøvde å være stille i mørket. Tenkte det ville være rimelig flaut og ganske teit hvis to voksne ble tatt på fersken av Securitas for å bryte seg inn i Brekkeparken midt på natta. «Nei, vi er bare på research, skjønner du,» liksom. Heldigvis var det ingen som så oss.
Jeg myser og ser at Astrid har rett. Det er noe som glir forbi det store gravmonumentet. Skjørtefolder?
«Hun kommer hitover.» Vi kryper enda tettere sammen. Jeg kan høre min egen pust, og for å være ærlig så lukker jeg øynene. Eller bare blunker veldig sakte for ikke å forstyrre.
«Så du det!» hvisker Astrid
«…Ja.»
«Hun gikk rett mot veggen der, så ble hun borte. Jeg så henne.»
«Mmm.» jeg kikker bort mot kirkegården i månelyset. Stille der nå. Reiser meg, går dit Astrid peker. Ingen spor i snøen.
«Jeg så henne. Hun forsvant inn i veggen. Hun smilte til deg. Så du ikke det grå skjørtet?»
«Joda.»
Vi drar. Ingen vits å bli for lenge her. Går stille på stien. Ved paviljongen hører jeg en lyd, stopper. Nei, ingenting.
«Tenk, vi har virkelig sett henne,» hvisker Astrid når vi sniker oss ut gjennom gjerdet. Jeg svarer ikke. Det begynner å snø igjen. Sakte fylles natten av likhvite fnugg. På frontruta har noen tegnet et smilefjes. Bilen ser ensom ut, ingen spor i snøen. Jeg starter motoren. Som en svamp på tavla fjerner vindusviskeren fjeset i snøen.
«Hun finnes. Det er henne vi må skrive om,» sier Astrid og kikker mot hovedbygningen. Jeg nikker og ser mot hovedbygningen når vi kjører forbi.
I et av rommene i andre etasje har noen tent en lykt.

Mer om årets påskemysterium i Brekkeparken 8. april, kan du lese om i denne fine artikkelen i TA (+).

paviljongen