alexander-aljekhn

FUNNET DØD. Sjakkspilleren Aleksandr Alekhine er den eneste som har tatt verdensmestertittelen med seg inn i døden.

Av Per Erik Buchanan Andersen.

Det er vårjevndøgn og søndag. På det lille Hotell Estoril i nærheten av Lisboa, banker stuepiken på romdøren til den celebre gjesten for fjerde gang. Fortsatt ikke noe svar. Hun låser seg inn. Verdensmesteren i sjakk, Aleksandr Alekhine, ligger veltet over et sjakkbrett med frakken på. Han var nylig blitt utfordret. Nå er kongen død.

Hjertekrampe. Angina Pectoris var den offisielle forklaringen på Alekhines død. Hjertekrampen kom som følge av en stor kjøttbit som ble funnet i halsen hans. Alekhine var regjerende verdensmester i sjakk. Hadde vært den ledende spilleren siden han overraskende slo Capablanca i Buenos Aires to tiår tidligere. Nå lå han livløs over et reisesjakkbrett. Hvordan var stillingen? Stuepikens forklaring ble aldri skrevet ned. Klokken var elleve den 24. mars 1946.

Hans liv var som en springers. To frem og en til siden. Uventede trekk, fra flanke til flanke, men hele tiden fokus mot sentrum – sjakken. Alekhins brokete, eventyrlige liv er vanskelig å beskrive med få setninger. Født i Russland, arrestert av tyskerne under første verdenskrig før han ble fransk statsborger. Født til å angripe. Arrestert for spionasje. Enten eller, alltid svart, hvitt. Verdensmester, alkohol, berømmelse, fattigdom, ekteskap og skilsmisser, tap ensomhet og revansje. Som lagkaptein på den franske sjakklandslaget nektet han å spille mot Tyskland i 1939. Syv år senere spilte han matt og deprimert sitt siste parti alene på et lite hotellrom. Utfordret av Mikhail Botvinnik. Stemplet som antisemitt. Forlatt av sjakkvenner på grunn av sine artikler om jødene og sjakkspill for nazistene under andre verdenskrig. Det kan virke som det eneste han var tro mot, var brikkene.

Den beste delen av livet mitt har passert mellom to kriger som har lagt Europa i ruiner. Begge krigene har ruinert meg, Aleksandr Alekhine, 1944.

Tap eller gevinst. Han gikk aldri for remis. Alekhine vant verdensmestertittelen fra José Raúl Capablanca i 1927. Den eneste skikkelige pausen de to hadde fra brettet i Buenos Aires var da Aleksandr måtte trekke seks tenner. Han ga aldri Capablanca den høflige gest å tilby  revansjekamp, men briljerte på brettet til han marinert i alkohol tapte for nederlenderen Max Euwe i 1935. Euwe var ikke like vrang som sin motstander, og to år senere reiste Alekhine seg fra glasset og vant verdensmestertittelen tilbake. Den beholdt han til vårjevndøgnet i førtiseks.

Stuepikens forklaring ble aldri publisert. På det sensasjonelle avisbildet som gikk verden rundt, sitter verdensmesteren bakoverlent i stolen. Det ser ut som han sover. Hendene er foldet. På bordet står brukte tallerkener, skåler og bestikk sammen med et oppslått reisesjakkbrett med brikkene i utgangsstilling. Hvorfor satt han med frakken på ved middagsbordet på sitt eget hotellrom?

Tok han selvmord som følge av sorg og svak helse? Ble han drept for sitt svik under krigen? Skutt utenfor hotellet og plassert i stolen. Tok russerne ham av dage for å sikre Botvinnik tittelen? Var det fransk etterretning. Svarene blir aldri helt tydelig, de avgjørende brikkene settes aldri på plass, men Aleksandr Alekhine siste trekk i Lisboa gjorde at han er den eneste som har tatt verdensmestertittelen i sjakk med seg inn i døden.