Vil ikke spekulere i råhet og vold for å selge bøker

Det mørkner. Skogsveien er uten belysning, greinene henger tunge og hvite over veibanen. Krimforfatteren står med en skuffe i hånden da jeg svinger av til høyre. Gårdsplassen er romslig med toppen én centimeter snø.

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen

Jørn Lier Horst har akkurat kommet tilbake fra Sveits, i morgen tidlig går flyet fra Gardermoen til Svenska deckarefestivalen i Sundsvall, og for tre dager siden lanserte han sin ellevte roman om William Wisting. Inne i villaen byr han på kaffe. Panormautsikten utover Larviksfjorden viser Superspeed på kveldsturen til Hirtshals.

-Blir det hektisk med all reisingen?

-Det er en del jeg må si nei til, men i tillegg til skrivingen liker jeg å reise. Jeg blir ofte spurt om hvilket yrke jeg drømte om å bli da jeg var liten, forfatter eller politi. Da svarer jeg at jeg drømte om å bli kokk på et stort cruiseskip som besøkte spennende steder over hele verden, mens jeg skulle lage og spise god mat. Nå er det bøkene min som gjør at jeg får tatt de reisene. I morgen er det veldig tidlig fly, men da får jeg med meg det amerikanske valget på radioen på vei oppover. Horst setter frem et fat med lefser på kjøkkenbordet.

-Når det mørkner er en Wisting-roman for den trofaste leserkretsen, forteller han. Den er selvfølgelig for alle, men for de som har fulgt bøkene mine så er dette en slags prolog-roman. I denne historien får vi vite mer om hvordan den unge Wisting ble formet som etterforsker.

-Historien er lagt tilbake i tid?

-Ja. Hovedhandlingen foregår i 1983. I researchen til boka har det vært spennende å tegne tidskoloritten fra begynnelsen av åttitallet. Hvordan var veien inn til Oslo, hva slags musikk hørte man på? Selv var jeg tretten år den gang, en god del år yngre enn Wisting, men jeg husker jo telefonkiosker med kronestykker og at vi hjemme helst ringte etter fem. Det var rimeligere da. Horst smiler.

-Men også denne gangen foregår handlingen i Larvik og Staverntraktene.

-Ja, en forfallen låve ute ved Tvedalen er sentral for handlingen. Og hemmeligheter som holdes i generasjoner. Boka er kortere enn de foregående romanene, det er færre handlingsløp, men for meg er den viktig i forhold til den planen jeg har med både Wisting og forfatterskapet mitt.

-Tittelen på boka. Ligger noe av svaret her?

-Når det mørkner kan jo spille på så mangt. Men i den forrige boka mi, Blindgang, møtte vi en William Wisting som begynte å bli desillusjonert i forhold til hvordan kriminaliteten har blitt. Hva man kan gjøre. I denne boka får vi vite hvordan han begynte å jobbe med samfunnets skyggesider.

-Merkelappen True Crime blir ofte brukt om bøkene dine.

-Jeg har jo selv bakgrunn som etterforsker, har sett og opplevd mye. Gjennom bøkene mine vil jeg vise et mest mulig sannferdig bilde av virkeligheten. Det er et bevisst valg av meg som forfatter å ikke pøse på med voldsscener for å øke intensiteten og spenningen. De finnes, både i bøkene og i virkeligheten, men jeg har bevisst valgt å ikke spekulere i råhet og bestialske drap for å selge bøker.

I tillegg til tidskoloritten som var artig å jobbe med, er jo dette en bok som ligger forut for alle de andre historiene og sakene. Jeg har kost meg med å legge inn små tråder og frampek her og der til noen av bøkene som følger i etterkant av denne historien.

-Og de videre planene om Wisting og forfatterskapet ditt vil du ikke fortelle mer om?

-Jeg skriver på en bok, svarer Horst og viser meg utsikten over den mørke fjorden fra en gedigen terrasse, før han på ny finner frem snøskuffa. Stavern lyser ute til høyre, Larvik inne til venstre, havet ligger sort rett frem.