erling-dokk-holm

DET ER I MELLOMROMMENE DET SKJER: Folk som bor i sentrum og gode halvoffentlige møteplasser er avgjørende for å holde liv i en by, hevdet Erling Dokk Holm.

Kvinner har større nabolag enn menn. De setter større krav til hvilke funksjoner og muligheter de vil ha i nærområdet når de bosetter seg. Vi må følge kvinnene. De setter premissene for vekst i fremtiden.

Tekst: Per Erik Buchanan Andersen.

Erling Dokk Holm er statsviter og har doktorgrad innen forskning på offentlige, kommersielle og urbane rom. Den 2. november var han invitert til Kunsthall Grenland for å holde foredraget Urbane vyer. Bakgrunnen for invitasjonen til Grenland er kunstfestivalen greenlightdistrict som avholdes i mai 2017. På Kunsthall Grenlands nettside står følgende om kunstfestivalen:

I en region, kjent for grå fabrikkbygninger, røyk og industri, blinker det nå et grønt lys. greenlightdistrict er et håpefullt distrikt, hvor postindustrielle prosjekter oppstår parallelt med ny industri og teknologi. Visjonære ideer knyttet til temaene klima, økologi, utvikling og teknologi oppstår som en reaksjon på industrien som har dominert Grenland så lenge. Festivalen er et samarbeid mellom Kunsthall Grenland, Skiens kunstforening, Spriten kunsthall, Telemark kunstsenter og Norske kunstforeninger.

Innvandrerne på Frogner
Dokk Holm hadde naturlig nok ingen trylleformel for å gjøre Grenland tmer attraktivt. Oslo vil fortsette å vokse, sa Dokk Holm, og Akershus vil snart bli fylket med størst befolkning. Folk vil fortsette å velge de store byene, og Oslo vil passere én million innbyggere. Med en stadig flerkulturell påvirkning vil ønsket om det urbane samfunnet forsterke seg. Dokk Holm viste til et fargekart over Oslo og tettheten av innvandrere. På Frogner bor det ca. 30 prosent innvandrere. Vet dere hvorfor? spurte Dokk Holm. Vestkantungdommen har studert i utlandet og funnet kjærligheten i Italia, Sveits og Tyskland. De tar dem med seg hjem og bosetter seg i sentrum. Det er ikke bare Grorud og Grønland som blir preget av innvandringen. Og globalt er byer naturlige treffsteder. Det sentrale Østlandet vil øoppleve en sterk befolkningsvekst. Grenland ligger dessverre utenfor de naturlige nærområdene til Oslo.

Tetthet skaper vekst
Nærhet til hverandre, til fagmiljøer, til kapital og muligheter skaper vekst. Da Homansbyen bak slottet ble bygd på slutten av attenhundretallet var det for at stortingsrepresentantene skulle bo i nærheten av hverandre. At de lettere kunne komme sammen og diskutere også i uformelle sammenhenger. Når vi ser en utflating i lokalindustrien, så er det tetthet som vil skape vekst, hevdet Dokk Holm. Ikke tjenestenæringer som sådan. Det er tettheten og dynamiske, aktive bysentrum som skaper innovasjon og vekst.

Kvinnene bestemmer
Og her er kvinnene premissleverandørene, fortsatte Dokk Holm. Kvinner har større nabolag enn menn. De har høyere krav til nærområdet sitt og et større revir. Og nabolgaet skal være lett tilgjengelig.  Kollektivtransport, utdanning, jobb, fritid, trening, handel, kultur og venner skal ligge i umiddelbar nærhet. Det er slike faktorer som avgjør hvor det er attraktivt å bo, og det er de samme faktorene som vil gjøre at de urbane byområdene vil fortsette å vokse.

Mellomrommene er viktige
Det er ikke bare funksjonene og tilbudene som skaper attraktivitet. Det skal føles godt å bo der. Der er byplanleggingen avgjørende. Gode boligprosjekter med fine mellomrom hvor naturlig aktivitet skapes. Sentrumsområder med små intime torg, grønne lunger og byrom. Det liker vi. Der treffes vi. Boligprosjekter som skaper gode byrom er nøkkelen til å holde liv i småbyer som Porsgrunn og Skien. Og et dynamisk samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og kunnskapsbedrifter. Kultur og kafeer kan ikke bære veksten alene. Sett utenfra ser det unektelig litt rart ut at det er to byer så tett på hverandre, avsluttet Dokk Holm.

Bypakke og bompenger
Storgata i Porsgrunn har mange tomme glassfasader. Det samme gjelder sentrum i Skien. Planene om et flott Ibsenbibliotek i Skien og utvikling av utdanningsmiljøet på Kjølnes kan være med på å gjøre Grenland attraktivt, men er det nok? Kulturhuset Ælvespeilet hvor foredraget ble holdt har uten tvil skapt en møteplass i Porsgrunn sentrum de siste årene, men holder det? Spørsmålene til den urbane professoren etter foredraget var relativt tafatte; for eller mot bompenger, hva vil Bypakke Grenland bety? Hvor skal hjelpen komme fra? Grenland er ikke lenger forurensning og gul røyk, men vil aldri bli en naturlig del av Osloregionen. En knutepunktstasjon og raskere jernbane vil ikke klare å konkurrere mot Lillestrøm, Moss og Vestby. Er det allerede for sent? De visjonære idéene må komme fra nærområdet. Kan en kunstfestival være med å så noen tanker og frø? Kan moderne byutvikling igjen gjøre Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø til attraktive steder å flytte til. Det samme gjelder for andre mindre byer utenfor Oslogryta. Følg kvinnene.