Siri Jøntvedt og Snelle Hall har laget «Jeg er kosmos». Denne samtidsdans-forestillingen ble fremført under festivalen Tid for dans i Ælvespeilet i Porsgrunn.
Tekst: Per Erik Buchanan Andersen
Foto: Kai Hansen
Forfatter Aina Villangers Langsang – et flytans habitat er noe av utgangspunktet for Hall og Jøntvedts produksjon. Deler av teksten blir fremført sammen med lydeffekter og kosmiske bevegelser.
Snelle er redd for kosmos og alt som skjer der ute. Siri er ikke det. Denne kontrasten ble brukt dynamisk under utarbeidelse av forestillingen.
-Jeg har funnet ut at poesi faktisk kan døyve litt hvis man har angst, sier Snelle Hall smilende til Litteraturgarasjens Astrid Borchgrevink Lund under «Ettersnakk» etter forestillingen.
-Det var deilig å jobbe med Ainas tekster. De har en egen rytme, sier Jøntvedt. Tekst med rytme kan vi lage dans ut av.
-Det er mange som har trodd at jeg har skrevet et langdikt på grenlandsdialekt, men det stemmer ikke, tillegger Aina Villanger. Langsang er skrevet på et hjemmesnekra lydspråk med røtter i grenlandsdialekten.
Tine Fossmo, leder i Dansekunst i Grenland og initiativtaker til Tid for dans som arrangeres for tredje gang, mente at det er viktig at forestillinger som «Jeg er kosmos» vises utenfor Oslo-området. Impulser er viktig for å utvikle kunstmiljøene i alle regioner.
Om poesi hjelper for angst eller om du og jeg er kosmos kan sikkert diskuteres, men Siri Jøntvedts løsrevne og fantastiske versjon av Porsgrunnssangen er udiskutabelt den mest særegne fremørt på en scene.
Litteraturgarasjen 