Vi har ikke tatt imot færre siden nittennittisyv
siden forrige årtusen
hit må de ikke komme
de som overlever reisen og sulten og Middelhavet får holde seg der nede
bekjempe flykningene der de er
vi har ikke plass
anker og bauter over egne skipbrudne i hver by
vi har ikke plass her
ikke lenge siden det var vi som trengte europeisk havner
for eksempel morfar, Per
i vår krig
for syttifem år siden
Pedersen var liten og tett med èn lunge
minnet om en greker
med bølger i håret og sår i sinnet
etter torpederingen i Soudabukta på Kreta i 1941
tankskipet Pericles gikk ned
Nå drukner de i samme hav
fordi de er for mange om bord
noen har solgt redningsvester fylt med halm
Per ble sendt til Skottland på sykehus
traff mormor
tok med dame som snakket utenlandsk hjem til Herre
på lille julaften
nå blir de stoppet på grensen
Ut å fiske, han måtte alltid ut for å fiske
ut for å huske, i båten for å drikke, for å høre drønnene en gang til
finne makrell
ut for å glemme
Pedersen var alltid på vakt
krigen varte livet ut
i kamp om nettene
våknet med slagside
som folk med mareritt i Aleppo, Homs
Husker han satt skrå på høyre side av roret
sneipen i munnvika
på vei ut fra brygga på Valle med koggen
glitret i gulltanna
han skjev i skroget, motoren litt i utakt
Trassen i silhuetten
før koggen forsvant rundt Vågøyodden
Pedersen på vei ut for å ta dem igjen
makrellen, fiskene, tyskerne
med capsen på snei og nervene i spenn
I fjor slapp de inn, nå vil vi ikke ha dem her
vi har ikke plass
det er ikke vårt problem
som våre fedre, bestefedre
skutt og torpedert
vil ikke ha dem
speider etter menneskelighet
og en havn på Kos
P. E. Andersen
Litteraturgarasjen 