De skjærende fargene, tapetmønstrene og den underliggende gi-faen-mentaliteten i Hilde Vemrens malerier trigger nysgjerrighet og lyst. «Hva er det egentlig som foregår her?»
Tekst: Per Erik Buchanan Andersen.
Etter å ha passert Dollys Partons barm og tunge øyelokk er det maleriet Solsikker (2009) som får meg til å stoppe. Turkis tapetmønster på en oransje vegg. I bakgrunnen noe som kan være en japansk hage med en hvit fugl og i senter noen fantastiske solsikker stående i kunstnerens signaturvase. Alle Vemrens elementer i ett motiv. Noe litt storslått. Fråtsende farger, form, referanser og deilig freidighet.
Gjennom utstillingen Amarcord (jeg husker) viser Kunsthall Grenland Hilde Vemrens bilder i hjembyen for første gang på tjue år. Parallelt åpnes en utstilling med en del av Vemrens porselensarbeider på Porsgrunn Porselensmuseum.
Viktig og særegen kunstner
Portrettene av Dallo Parton, 1982, Grace Jones, 1983 og malerier som Olympia fra 1985 fikk Hilde Vemren stemplet suksessrik kitch-maler. Kan så være. Opprør, ironisk fandenivoldskhet og nostalgisk varme kan også være karakteristikker. Uttrykk og refleksjoner fra femtitallet og åttitallet flettet sammen. Hilde Vemrens blikk og fortolkninger har gjort henne til en av våre viktigste og særegne samtidskunstnere.
Vemrens porselensvaser viser formens viktighet i hennes malerier. Likevel er det når hun sprenger motivets form og leker grådige fargekontraster at nysgjerrigheten og lysten vekkes.; som i Afrika (1984), Lysfontene (1997), og Gammel hage (2015).
Hva er det som foregår her?
Mange av Vemrens større motiver er en reise basert på assosiasjoner og refleksjoner Scene på scene, motiv bak motiv i et glemselens landskap. Vemrens kunst får meg som publikummer til å undre. Til å erindre, huske. Fargene dirrer. Eksotisk frukt, solsikker og negresser. Det er sommer i Porsgrunn. Hilde Vemrens utstilling i Kunsthall Grenland vises frem til 4. september.
Litteraturgarasjen 