Da Bjørg Vik besøkte naboene sine på Moldhaugen var de fullt utstyrt med anorakk og sekk og var på vei til fjells i sin egen stue. Kona spilte Grieg på pianoet og spisestuestolene var satt etter hverandre i rekke. Toget og turen gikk til Rondane. Viks fantasifulle naboer ble hovedpersonene i stykket «Reisen til Venezia».
Tekst: Astrid Borchgrevink Lund og Per Erik Buchanan Andersen
Teaterstykket blir i disse dager satt opp for første gang i Telemark, og går får fulle hus på kulturhuset Ælvespeilet i forbindelse med PIT, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. Litteraturgarasjen spurte Bjørg Vik om hvor interessen for skriving, teater og dramatikk oppsto.
– Da jeg var lita var lita jente, satt jeg klistra til radioen og hørte på radioteatret. Dette var like etter krigen, og vi hørte på alt. Jeg har alltid likt å skrive dialoger, og hvordan man får en dialog til å fungere snappet jeg kanskje opp der jeg satt foran radioapparatet.
Oppsatt på Nationaltheatret
– Jeg fikk jo en medvind da mitt første skuespill, «To akter for fem kvinner» ble satt opp på Nationaltheatret. Det var Kirsten Sørlie som hadde regien på det stykket. Det gikk for fulle hus i over førti forestillinger.
– Du har jo skrevet mye noveller og mange romaner. Er det annerledes å skrive dramatikk?
Klor deg fast
– Det er det samme slitet hele veien. Du må ha en idé, og så klorer du deg fast i den og gjør så godt du kan. Holder det ikke, så er det bare å kaste det i kørja. Det handler om å skrive og skrive. Romaner er nok enda mer krevende, men det er spennende å se hva som skjer med en tekst når regissør og skuespillere tar tak i den.
– Så du har ikke noen spesialtips til dersom ønsker å skrive dramatikk?
– Bare skriv. Det er den beste leksa jeg kan gi. Ta refusjoner og reaksjoner på strak arm og ikke gi deg. Skriv på.
– «Reisen til Venezia» fikk du jo Ibsenprisen for i 1992. Og idéen fikk du altså hos naboene på Moldhaugen?
– Ja, da jeg satt og skrev en regntung dag på hytta ute på Bjønnes, kom jeg til å tenke på en gang jeg besøkte mine elskelige naboer, Oddlaug og Sverre Winther-Pedersen. Sverre åpnet døra i fullt fjellutstyr. De dro på tur hjemme hos seg selv. Så skrev jeg stykket med hovedkarakterer basert på dem. Det er et ganske morsomt stykke, med en melankolsk undertone. Det ble satt opp på Intimteatret i Oslo med Gerhard Knoop som regissør. Det har blitt spilt mange steder, i Russland blant annet. Og nå blir det satt opp her i Porsgrunn av Grenland Friteater. Det er et fint stykke, sier Bjørg Vik og tenker på sine gamle naboer på Moldhaugen.
Litteraturgarasjen 