Tekst: Per Erik Buchanan Andersen
Åtte, ni, ti – ute!
Jeg vil ikke si at det å vokse opp i ei lita bygd i Bamble kunne sammenlignes med forholdene til negrene i Kentucky, men vi var litt uttafor. Traktorer foran Samvirkelaget og fem Ringnes Gold i en plastpose på leit etter en fest på fredagskveldene. Men vi likte boksing, og Ali var the Greatest. «Float like a butterfly and sting like a bee». Det var språk vi skjønte, vi som fiska tryter i Flåte.
En gang i åttifire tok Vegar og jeg bussen til Vestsiden. EPA var lagt ned året før, men vi hadde fått et tips om en sjappe på andre siden av brua. På utsiden sto syv blanke motorsykler til salgs, én Harley.
-Haru’ boksehansker spurte vi? Mannen bak disken så litt trøtt ut. Hadde vi løfta blikket ville vi sett alle svart-hvitt-bildene oppe på veggen, med kampbilder fra seksti- og syttitallet.
-Prøv disse, sa Einar Nilsen, og rakte oss to par store røde hansker.
-Greie å by’ne med, ikke for harde. IBC. Kamphansker.
På Herre ligger et lite tjern i utkanten av sentrum. Knipa var i ferd med å gro igjen, vannliljene hadde seiret, og langs kantene hang siv og store, grønne blader. Knipa var full av blodigler. Du kunne bli sugd tom og dø hvis du ikke fikk skjært dem av tidsnok. Og blei du for lenge uti var det alltid aligatorene.
Ti år etter The Rumble in the Jungle, hvor Muhammad Ali møtte George Foreman i Kinshasa, Kongo, brukte vi grassletta ned mot tjernet som canvas og ring. «I’m here to give him a pension plan», tenkte jeg, danset kjapt med føttene og trakk på de røde hanskene. Float like a butterfly, dance like a bytterfly, igjen og igjen. Jeg satsa på min rette høyre.
Ali var mer rappkjefta enn oss – vi banna nesten ikke en gang, og Tyson var fortsatt amatør. Vi la opp til femten runder og hadde cola og franskbrød bakpå apache-sykkelen. Cassisus Clay hadde konvertert, og Vegar var litt mer kristen enn meg. Han hadde kanskje en fordel der. Jeg hadde derimot lest «Heart of Darkness» av Joseph Conrad og ble fortere brun enn ham. Jeg håpet at det gjorde meg villere.
Den høyre hanska måtte vi trekke på med tennene. Det gjorde oss aggressive. Jeg husker ikke hva vi skulle gjøre opp for. Vi var ofte forelsket i de samme jentene, men jeg tror ikke det var det. Hun nye utenlandske borti svingen. Jo, kanskje.
-We all have the same God, we just serve him differently, sa Vegar og ga meg en uppercut tidlig i første runde. Jeg hørte en av aligatorene plaska inne ved stranda da jeg rygget og subbet nedi. «Be like Sting og dans som en sommerfugl». Jeg rystet på hodet og trakk pusten så dypt jeg kunne.
Eter femte runde tok vi en pause, delte franskbrødet og sprettet hver vår cola. Matchen var jevn. På korken min sto det «Du er en tiger.»
Det ble en kamp mellom alle religioner og småfolk fra Herre og Kilebygda som sto opp mot de kule fra by’n. Vi spiste trær og drepte stein. Iglene beit slintrer av brystkassa og hanskene til Einar Nilsen smakte blod. Åttende runde. Vi drakk den siste slurken i pausa mens vi peste. «Till the End». Vi er venner fremdeles.
Solen gikk ned bak gummitrærne. I mitt svimle sinn tenkte jeg , det er nå, det er nå. – Slå hardt med myke hansker. Ikke bli truffet. Butt like a stingerbee, dance like a Fly. Litt surrete i hodet. En flue på Flåte.
Vegar har brune øyne. I tiendelet jeg kom til tenke på hun nye amerikanske jenta, kneip det i rovdyrblikket og den røde hanska kom. Jeg synes å huske han brølte i sakte film og med, surklete, mørk stemme –You’re going down.
Hva var det hun het?
Åtte, ni, ti – ute!
Aligatoren åpnet kjeften. Nesa knakk.
Mohammad Ali døde 3. juni 2016.
Stuntpoesi av Muhammad Ali
før kampen Rumble in the Jungle mot George Foreman i 1974
Last night I had a dream, When I got to Africa,
I had one hell of a rumble.
I had to beat Tarzan’s behind first,
For claiming to be King of the Jungle.
For this fight, I’ve wrestled with alligators,
I’ve tussled with a whale.
I done handcuffed lightning
And throw thunder in jail.
You know I’m bad.
just last week, I murdered a rock,
Injured a stone, Hospitalized a brick.
I’m so mean, I make medicine sick.I’m so fast, man,
I can run through a hurricane and don’t get wet.
When George Foreman meets me,
He’ll pay his debt.
I can drown the drink of water, and kill a dead tree.
Wait till you see Muhammad Ali.
Litteraturgarasjen 