PIAF I BAMBLE: Anita Torvund akkompagnert av Espen Gundersen Gjeldstad under helgens hunderårsmrkering for Edit Piafs fødsel.

PIAF I BAMBLE: Anita Torvund akkompagnert av Espen Gjeldstad Gundersen under helgens hunderårsmarkering for Edit Piafs fødsel.

Edith Piafs harde, hese, insisterende stemme, førte henne fra gatehjørner og skitne kneiper i Paris til evig berømmelse. I forbindelse med hunderårsmarkeringen for hennes fødsel 19. desember 1915, vier tv- og radiostasjoner verden over timevis med sendinger om «Spurven» fra Paris.

Tekst og foto: Per Erik Andersen

Sanger og artist fra Bamble, Anita Torvund, har i flere år jobbet med og vist en forestilling om Løvetannungen fra Belleville. Denne siste lørdagen før jul er det Sentrumsgården, gamle Langesund kino, som er samlingsplass. Og bamblingene kommer for å høre Torvunds tolkning av Edith Piafs repertoar. Ute er det mildt og grått. Duskregn i tåke i leia over mot Langøya. Juledekorasjonene blinker i vinduene i Storgata, brudekjoler på høyre side, blomsterkranser på venstre. Ledige lokaler til leie, en musikkforretning med opphørssalg. Noen holder seg hjemme. I et av vinduene i Skougaardsgate vanner en gammel dame en rød julestjerne.

I kinofojaeen før forestillingen er stemningen høy. Noen gjenkjenner og vinker til et søskenbarn fra Høen, et ektepar fra Krabberød har tatt finstasen på, og en kar fra Herre henter et nytt glass rødvin. Damene ved billettbordet er kledt i sorte kjoler, røde negler og en rød rose på brystet. Det er visst Gladur-jentene. De korer også på noen av låtene i forestillingen.  I kjellerkafèen er alle bordene fulle, Bamble Øl- og nytelsesforretning serverer mat og drikke.

Til tross for en rekke biografier, teateroppsetning og film er det fortsatt mye som er ukjent om Edith Piafs liv. Hun bygde myten om seg selv. Anita Torvund har jobbet mer enn et halvt år med jubileumsforestillingen. Hun forteller Piafs livshistorie samtidig som hun synger et utvalg av hennes sanger akkompagnert av Espen Gjeldstad Gundersen. Edit Piafs livshistorie er nærmest makeløs og spennende, men det er når hun synger at Torvund virkelig griper publikum. Historiefortellingen kunne vært strammet noe inn for å holde tempoet oppe. For selv om det er umulig å synge Piaf som Piaf, har Torvund har en ekte, sår lengsel i stemmen som gir fremføringen tyngde og troverdighet.

Og det er et hardt liv som formidles. Edith Piafs liv var et eviglangt drama.  Drukkenskap og død. Kjærlighet, svik og horeri. Ensomhet og lengsel. Og sang. Piafs stemme har blitt symbol på underklassens Paris på nittenhundretallet. Da Edith Piaf fremførte La Vie en Rose for et amerikansk publikum sa Marlene Dietrich:

“I haven’t been to Paris for ages. But this evening, when you were singing, Edith, I was there. In the streets, beneath its sky. Your voice is the soul of Paris. You took me on a journey. You made me cry.”

Også Torvunds stemme gir Grenlands Paris en følelse av fransk begjær og kjærlighet denne siste lørdagen før jul. Man blir ettertenksom. Overskuddet av forestillingen går til Øyvind Aschjems «Redde små».

Piaf døde av leverkreft 47 år gammel, etter mange år med hundrevis av innspilte låter, utallige opptredener, revmatisme, alkohol og morfin orket ikke kroppen mer. Over hundretusen mennesker samlet seg i gatene under begravelsessermonien. Langesund nærmer har et par timer til midnatt. Ensomhet og lengsel. De siste av publikum setter seg i en drosje nede på Torvet og tar turen til Stathelle. Det blåser mildt oppover Skougaardsgate. I et av vinduene slukker en gammel dame tv’en og julestjernen for kvelden.