Merkelig nok var Ruth presis.
Rosa hadde så vidt satt seg i en av båsene, lagt skinnjakken over stolen, plassert bag og plastposer under bordet, og sett seg rundt i kaféen, det langsomme, arrogante øyekastet som nesten skjulte anspentheten og gleden, da Ruth kom busende.
Slik begynner Bjørg Viks novelle «Rosa og Ruth» fra samlingen «En håndfull lengsel» fra 1979. Novellen har leder i Dansekunst Grenland, Tine Fossmo skrellet ren for ord og laget danseforestilling av.
Tekst og foto: P. E. Andersen.
-Vi har jobbet oss ned i lagene, forbi ordene, ned til karakterenes følelser, sier Fossmo.
-Jeg jobber mye med tekst i forhold til forestillinger, men ikke tekst basert på en klassisk, handlingsbasert novelle som dette. Det har vært veldig gøy og lærerikt, både for meg som koreograf og for danserne. Det er en ny innfallsvinkel å jobbe ut ifra. Med forestillingen har jeg forsøkt å belyse både tematikken i Bjørg Viks forfatterskap, og sette søkelyset på det språklige og uttrykksmessige samspillet mellom litteratur og dans.
-Vanligvis trener vi inn nye trinn og setter sammen en forestilling på den måten, her har vi jobbet lenge med karakterene, sier Karine Leonardsen som spiller Rosa.
-Dans er også et språk, tilføyer Maria Ferguson Rønningen som danser Ruth i forestillingen. – Et veldig direkte språk som snakker direkte til følelsene. Noen ganger sier bevegelse mer enn ord.
Danseforestillingen «Rosa og Ruth – en dansenovelle» hadde premiere under danse- og kunstfestivalen Tid for dans på kulturhuset Ælvespeilet i Porsgrunn fredag kveld.
Som anslaget i novellen viser så er Rosa og Ruth to motsatser, Rosa mer forsiktig, Ruth mer utagerende. Mellom dem kommer etter hvert enda en ’R’, nemlig rundbrenneren Robert, i forestillingen flott gestaltet av en lekende André Holm Haugen – med Tom Jones-fakter og røffe hensikter.
-Jeg slet virkelig med å lete frem den figuren, sier en svett Haugen til Litteraturgarasjens Astrid Borchgrevink Lund i en ettersnakk med dansere og koreograf etter forestillingen.
– Jeg fikk ikke tak i Robert, og da Tine en dag sa at jeg måtte danse med bart fikk jeg nesten noia. Hun sa jeg måtte gro den selv, men der gikk grensa. Da jeg satte på meg den syttitalls-hengebarten, så skjedde det noe. Det ble plutselig lettere å være litt bredbent og karslig. Jeg tror det kan være gøy å havne på nachspiel med Robert.
Maria Ferguson Rønningens karakter, Ruth, har kanskje flest strenger å spille på i stykket, men kan man ikke bli annet enn imponert over Ferguson Rønningens ekstreme kroppsbeherskelse, rytme og styrke. Hun har kraft og dans i hver muskel, sene og fiber.
Karine Leonardsen danser frem Rosas sårbare og varsomme personlighet forsiktig og følsomt. Da forfatteren selv, Bjørg Vik, forlot salen etter forestillingen, sa hun ettertenksomt til sin sidekvinne: – Hun Rosa i den novellen, det er egentlig meg.
Eter to forestillinger i kulturhuset Ælvespeilet skal Dansekunst i Grenland på en Telemarksturné med «Rosa og Ruth – en dansenovelle». En ordløs novelle anbefales.
Litteraturgarasjen 