sjøloftet 4

LANDEMERKE: Siden 1983 har Sjøloftet i Brevik servert pizza og øl til turister og fastboende,

Bonnie og Clyde er på rømmen. På sin vei mot friheten har de sagt ja til Litteraturgarasjen til å anmelde restaurant- og spisesteder de havner innom under vignetten “Litterært måltid”. Uttalelser og meninger i anmeldelsene samt økonomisk oppgjør med de forskjellige restaurantene, ligger utenfor Litteraturgarasjens ansvarsområde.

-Her er det ikke mulig å holde seg skjult lenge, Clyde.

-Hm. Du mener piratene ved hjørnebordet?

-Patrioter, Clyde. Ikke pirater. Lokalpatrioter. De er livsfarlige.

Clyde ser ned mot havnebassenget. Svarer nesten resignert.

-Du har alltid rett, Bonnie. En jury er et monster. Det skyer over.

På en flåte av rekved og plastkanner drev vi i land ute på Øya seint den 16. gjemte oss i kapellet. Nå er flaggdagen over, vi har vært på Prix og pantet noen flasker vi fant. Har akkurat bestilt mat på Sjøloftet. På nabobordet har det samlet seg en delegasjon på tolv personer. Ni høyrøstede og tre kvinner. Syttendemaikomiteen har evalueringsmøte allerede den 18.

-Trodde de bare hadde pizza her, sier Bonnie og tar en gaffel biffsnadder og bakt potet.

-Stavangermafiaen har raidet pizzamarkedet, så de siste årene har de satset på à la carte og atmosfære i tillegg.

Bonnie stopper tyggingen,

-Har du vært her med noen andre enn meg, Clyde?

Neste år må vi kjøpe inn mer popcorn og være tidligere ute for å få det billig. Jeg var i sju butikker. På hjørnebordet gås nasjonaldagens arrangement gjennom minutt for minutt. Røvere fra alle bransjer. Entreprenører, lærere, seilere og andre næringsdrivende.

-De er vanskeligere å bli kvitt enn husbukk i gamle hus. Lokalpatrioter. Du slipper ikke unna.

– Det er de som holder småbyer som Brevik levende, Clyde. Hør på entusiasmen. Syttende mai var i går.

-Värsågoda. Designerburgara med syltad løk, brie, grillad ananas och småpotatis. Kelnerdama setter en tallerken på bordet foran Clyde.

-Takk. Clyde tar gaffelen i høyre hånd.
-Umulig å gjemme seg. Må flytte for å slippe unna. Men betjeningen er svensk.

-Det er klart. Lokalbefolkningen må jo brukes til å planlegge, arrangere og gjennomføre. Har du vært på dugnad noen gang?

-Fikk med meg tre hundre kroner fra kassa da jeg solgte pølser på Barnas Dag i syvogåtti.

-Alt for fellesskapet. Mmm, visste ikke de hadde så god mat her. Koselig med takbjelkene og mursteinsveggene.

-Og den dunkle belysningen.

sjøloftet 1

ATMOSFÆRE: Den omgjorte stålpressefabrikken har atmosfære fra fortidens sjuøbuer.

-Må bare pudre nesen. Bonnie reiser seg. Skumper til en svær kar ved nabobordet så han søler kaffe.
–Unnskyld. Hun forsvinner svinsende forbi bardisken.

Et sted er ingenting uten folk. Og Brevik hadde vært tomme vinduer uten patriotene. Den første sørlandsbyen ligger i utkanten av Porsgrunn, og lokalbefolkningen setter stadig vekk den hvite, smale byen på både Telemarks- og verdenskartet. Bryggene ligger foreløpig tomme, men om ti grader og en måned yrer det av turister med røde shortser blant bodene på fisketorget. Brevik havn er vakker, og på høyre side troner Sjøloftet – en gammel melkespannfabrikk omgjort til landemerke og stamsted.

sjøloftet 2

SETTER MERKER: Lokalpatrioten tørket av kaffen på servietten da Bonnie skumpet.

-Et flott arrangement, men barnetoget gikk noen minutter raskere i år enn i fjor, konstaterer en i komitèen.

-Jo, men nå har vi lagt om løypa, så da får den bli sånn noen år. Er det noen som vet hvor det ble av sekkene med tomflasker? Jeg satte dem ved rådhuset i går kveld.

Clyde tenker på et rom han en gang sov i. Utover mot Sandøya er himmelen i ferd med å bli svakt lilla.

-Kunne godt tenkt meg å bo her, sier Bonnie når hun kommer tilbake og setter seg.

-Med boligprisene på Øya, må vi klare hvelvet i DnC for å kjøpe et lite naust. Og du må ha minst tre besteforeldre og en oldefar som er født her for å bli godtatt av gjengen.

-Neida, så ille er det ikke. Og så idyllisk som det er her. De gamle husene. De svingete, trange gatene, utsikten. Har lyst til å bo her, jeg.

-Safen først, så blir det hus. Vi har et dilemma, Bonnie.

-Javel.

-Alle kjenner alle i Brevik, så vi kan ikke bli, men hadde vi hatt en sånn planleggingsgjeng i ryggen, kunne vi sprengt alle bankene fra Gulset til Kragerø uten å bli tatt.

-Vi kan jo foreslå å dele fifty, fifty. Jeg tror ikke Brevik har noe mot et lite bankran i Porsgrunn, hvis de kommer godt ut av det.

sjøloftet 3

MER ENN PIZZA: Sjøloftet byr på mye spennende. Både på menyen og fra gjestene.

Sjokoladen flyter ut av fondanten Bonnie bestiller til dessert. Hun dypper kjærlighetsfrukt i jordbærsaus og byr Clyde. Han ser ut av vinduet.

-Kanskje vi kan knekke oss inn på et rom på Korvetten, jeg vil helst slippe å dra over til Stathelle i kveld.

-Du har vært her med noen andre, du.

Den røsligste fra nabobordet kommer bort. Han har ikke hår på hodet.

-Kunne ikke la være å høre hva dere snakket om. Kom på Sophies i morra klokka tolv så tar vi en softis.

-Javel.

-Vi stiller alle tolv. Fifty, fifty. Ikke noe referat.

(Bonnies dikt på en brukt serviett)

Slengkyss i mai
En pollensuppe ligger som en film innerst i gjestehavna
Skvulper mot treverket når vinden drar seg opp
Den hvite Range Roveren ved bensinpumpa har byttet plass med gallionsfiguren på fullriggeren
Kapteinens gamle skygge subber på asfalten med en pølse i handa og ketsjup på kinnet
Det er det nærmeste han kommer et slengkyss i mai