screen-shot-2014-07-16-at-1-39-17-pm

Tekst: Per Erik Andersen

En liten melding før du slukker nattbordslampa. Avslutter med et hjerte. Syv hundre millioner hjerteikoner svevde digitalt mellom oss i fjor. Bare på twitter. Tar man med mobilselskaper og mastodonten facebook og de andre, burde alle levende mennesker ha mottatt minst et edb-basert kjærlighetssymbol i 2014. Og det gjelder bare hjerte. I tillegg kommer 800 andre symboler for alle typer sinnsstemninger og gjøremål.  Disse barnslige, forstyrrende elementene man har følt seg presset til å slenge på i slutten av en tekstmelding eller mail eter seg innover i setningene våre og er i ferd med å overta for bokstaver og ord. Emojis er det nye, globale alfabetet.

Ingen du kjenner brukte smiletegn ved årtusenskiftet, og så sent som i 2010 var emojis bare godkjent for bruk på ti forskjellige plattformer. Året etter inkorporerte Apple tegnene i sitt IOS5.

Ungdommelig U2
For bare et par år siden kjente du sikkert på følelsen; dette er noe ungdomsgreier, det holdt egentlig lenge med disse kjekke ordforkortelsene. Etterhvert synes du kanskje semikolon og parentes slutt var med på å gi litt ekstra følelse og betydning til mailene og meldingene dine – til nå å dra på munnviken av et feilplassert ikon i en tekstmelding fra tante Marit eller faren din – jaja, de henger ikke helt med ;).

Made in China
Eller i hvert fall indirekte. Japanerne var de første til å bruke emojis, og deres tradisjon for bruk av billedtegn stammer fra storebror. I de forskjellige variantene av kinesiske og asiatiske språk finnes det omtrent 85.000 tegn som har enkelt- eller flerordsbetydning. Du trenger omtrent å kunne tre tusen av dem for å lese kinesiske aviser. De asiatiske skriftspråkene er utviklet gjennom årtusener fra konkrete tegninger (piktogrammer og ideogrammer)  til streksymbolene vi kjenner i dag.

Eksempel: utvikling av tegnet for kvinne/kvinnelig fra originaltegning via seglskrift til dagens Hànzi-tegn

  1. Originaltegn kvinne 1 2. Seglskrift  kvinne 23. Hànzi kvinne 3

Koblingen til våre moderne emojis, piktogrammer  på 144 pixels er tett og tydelig. På slutten av nittitallet utviklet Shigetaka Kurita et sett med bildetegn for et av de japanske mobilselskapene. Emoji er ikke slang for emotion selv om det oftest er følelser som uttrykkes. Ifølge Urban Dictionary er emoji en sammensetning av de japanske tegnene for bilde + brev.

Mer eller mindre forståelig?
Tallene i begynnelsen av denne kronikken kan strekkes og vrenges. Jeg antar at ordet hjertet skrevet med bokstaver globalt sett ble brukt mange flere ganger enn emoji-tegnet i fjor, men flest ganger på språk jeg ikke kjenner. Det er kanskje derfor dette stumme, visuell esporanto-språket er det mest hurtigvoksende av alle alfabet og skriftspråk . For har ikke også du kjent på at et smilefjes med solbriller, en emoji-variant av Munchs ‘Skrik’, eller et blunkefjes ikke bare er lettvint, men ofte også mer språklig presis enn vanlige ord for å vise hva du mener eller hvordan du har det akkurat når du taster. Listen over årets nyord som presenteres i media hver desember er passé. Emojispråket utvider seg mangedoblet i forhold til tradisjonelt skriftspråk. Selv om det ikke er lett å skjønne til hvilke anledninger man skal benytte mange av de eksisterende emoji-tegnene, utvikles nye sett av emoji-ikoner stadig raskere. Man må jo gjøre seg forstått.  Og det er noe av det fascinerende ved dette nye skriftspråket. Det har paralleller til det mer eller mindre internasjonale døvespråket. Det kan ikke leses høyt. Bare tolkes og forstås.

Festlig fjas
Egyptiske hieroglyfer og asiatenes bruk av symboltegn tilhører ikke bare gamle og eksotiske kulturer. Våre hverdagsliv styres av opplysende og formanende trafikkskilt, heis-, trappe- og bagasjetegn, hunder forbudt, røyking forbudt, og i trengte øyeblikk leter vi febrilsk etter skilt med mann og dame på. Emojis er mer festlig enn formanende. Mottar du emoji manhattanemoji sko fra en venninne, eller emoji øl    fra en kompis, så skjønner du var det går i, men under fjaset ligger en grunn til å ta bruken av symboltegn mer på alvor i språksammenheng. Visuelle og tolkbare symboler tiltrekker oss. Bilder av røde sko, pistoler, leppestift, bomber og hodeskaller har en touch av noe mystisk over seg. Tolkingen er spennende. Her kan noe skje.

Inntar litteraturen
I tv-serier som Sherlock og House of Cards har du sikkert fått med deg tekstmeldingene som vises på skjermen. Kult og tekno. Og du vet sannsynligvis at noen har gitt ut diktsamlinger og romaner på twitter. Emoji er det siste nye. Standard smilefjes er jo allerede en del av skriftspråket, og ett bilde kan jo si mer enn… Det finnes allerede en drøss med sider og forum for emoji-poems. Egne ordbøker forklarer betydningen og forskjellen på vanlig smil og variantene av skråsmil.  Emojivitser myldrer det av; her har du en relativt dårlig og smådiskriminerende variant.

emoji vits

 

Emojis har også inntatt den seriøse litteraturen. Googler du,  så finner du kjapt en emoji-oversettelse av Herman Melvilles  klassiker, Moby Dick. Kanskje sprites Ibsens dramaer opp i nye versjoner med billedtegn som utfyllende instruksjoner.

Mye vil ha mer
Og diskusjonen går. Emojis har til nå har hatt en intellektuell lavstatus, Forstår man seg på språket skal man ikke benytte ordliste på mobilen engang. Emojis tas ikke alvorlig i lærde kretser. Likevel kommer innspill fra skriftsterke om at dersom tegnene skal brukes, burde de i alle fall være rettferdige. For mange hvite i forhold til fargede menneske-ikoner må rettes opp i. Språket skal ikke oppfordre til rasehat. Vi må finne flere tegn. Og det gjør du også. Der du for to år siden skrev ‘Gratulerer med dagen’ fulgt av punktum eller utropstegn, slang du i fjor på et smiletegn, og nå kanskje to, eller blunkis, tommel opp og klappende hender etterfulgt av et bløtekakestykke. Hva blir det neste?

Hjerte