Astrid Aase Thorstensen er en av de drivende krefter som har gjort Porsgrunn bibliotek til å bli byens best besøkte kultursted.
Hei Litteraturgarasjen!
Moin favorittbok er:
EMMA DONOGHUE: «ROM»
Gyldendal 2011
Fem år gamle Jack elsker TV, spill og bøker, og han elsker mammaen sin, som han bor sammen med. Så langt er det ikke noe merkelig med Jack. Men det er én kjempestor forskjell på Jack og andre femåringer. Jack har levd hele livet sitt i Rom, bare sammen med mamma, og han har aldri vært andre steder. Den skumle nattlige gjesten Gamle-Erik kommer med mat og klær og det Jack og mamma ellers trenger, men da gjemmer Jack seg i Klesskap. Rom er et fengsel, et lydtett rom i en hage, uten vinduer, men med ei lita takluke som ikke kan åpnes og med ei ståldør med kodelås som bare Gamle-Erik kan åpne. I dette rommet har Jacks mamma vært fanget i 7 år. Til tross for desperasjon, sinne og sorg har hun klart å skape et godt liv for sønnen sin, med mye lek, læring, fantasi og kjærlighet. I mangel av andre mennesker å prate med, blir gjenstandene i rommet personliggjort, og figurene i barne-TV og bildebøker blir Jacks beste venner.
Tanken på flukt er selvfølgelig alltid til stede i mammas hode. Dag og natt lurer hun på hvordan de kan lure fangevokteren sin og slippe fri. Hun tumler med alle slags fluktplaner før hun ender opp med en idé som ligner på den i boka om Greven av Monte Christo, og overtaler Jack til å spille syk, og deretter død. Jack er ikke sikker på om han egentlig vil forlate Rom, og han vil i hvert fall ikke forlate mamma…! Dette er en gripende, grusom, vakker og rørende fortelling om kjærlighetens kraft, om å holde ut og bevare håpet selv om utsiktene er mer enn dystre. Den gir også innsikt i isolasjonens virkning på menneskesinnet, og hvordan det kan være å møte «den virkelige verden» etter år i fangenskap. Femåringen Jacks fortellerstemme og synsvinkel gjør boka enda mer spesiell og troverdig. Historien går under huden på leseren og blir der – lenge!
Jeg liker å lese sterke historier. Denne fortellingen satte seg fast i meg med en gang og sitter der fortsatt 3 år etter at jeg leste den. Den blir ikke mindre sterk når vi vet at slike grufulle skjebner og overgrep er en del av virkeligheten i vår tid.
God jul fra
Astrid Aase Thorstensen