New York 8. desember 1980
«Vil du ha en is, Sean?»
Helen ser på den mørkhårede, fem år gamle gutten som hopper og hinker foran henne bortover fortauet i olajakke og nye joggesko. En usedvanlig varme har ligget over byen de siste dagene. Himmelen virker høy og uendelig.
«Med sjokolade, tante Helen!» Gutten roper opprømt bakover til guvernanten.
En lav, tettbygd mann setter seg på huk noen meter foran gutten.
«Hei», sier han og retter på brillene.
«Vi skal kjøpe is», sier Sean. «Jeg har fått nye joggesko.»
Mannen ser på guttens sko. «Fine lisser», sier han og stryker tommelen over guttens hånd.
«Sean.» Helen tar noen raske skritt mot gutten som snur seg. Mannen reiser seg, putter hendene i jakkelommene og går forbi Sean og tante bortover West 72nd Street. Under armen har han et platealbum guttens far signerte noen timer tidligere. Han ventet på utsiden av Dakota-bygningen og rakte frem coveret da Seans far kom ut på gaten. Han signerte med en tusj og ga det tilbake med et smil:
«Is that all you want?»
På kvelden takker foreldrene nei til en middagsinvitasjon, faren vil hjem før Sean sovner. En hektisk dag. Først fotograferingen for Rolling Stone Magazine hvor han nektet å la seg avbilde alene, og demonstrerte ved å klynge seg naken til sin kone som et diende barn, deretter innspillingen av «Walking on Thin Ice».
«Jeg er sikker på at du har en hit der,» smiler han til kona i baksetet på limousinen og gnir nesa mot kinnet hennes.
I stedet for å kjøre bilen inn i bakgården, ber han sjåføren stoppe foran hovedinngangen på the Dakota. Ute på fortauet ser de opp mot vinduene i leiligheten. Det første kjølige draget i luften på lenge. Ser opp mot rommet til sønnen.
«Mr. Lennon.»
Den samme fyren som fra tidligere i dag. Han med Elvis-brillene og det mutte uttrykket.
Så høres de første skuddene. Jon Lennon ser forundret på mannen. Deretter nedover kroppen og på skoene. Noe skygger på brilleglassene.
«I’m shot! I’m shot!”
Fem skudd. Fire treffer. Lennon fortsetter å gå mens han roper. Opp trappen og inn den første døren til vestibylen før han faller om. Opptakstapene han holder under armen er blodige og glir utover gulvet.
Det er vilt oppstyr utenfor bygningen. Folk hyler, springer, sikkerhetsvakter myldrer.
Mark Chapman slipper revolveren og setter seg på en murkant ved blomsterbedet.
«Aner du hva du har gjort!» skriker en av sikkerhetsvaktene da han noen sekunder senere griper tak i ham.
«Jeg har skutt John Lennon.»