«Ensomheten i Lydia Ernemans liv» er en lavmælt og nesten sky bok, men sterkt, sterkt berørende. Litt som forfatteren; Rune Christiansen synes sjelden i overskrifter og store oppslag. Han er en tilbakeholden forfatter, men med et betydningsfullt forfatterskap.
Tekst: Per Erik Andersen
Årets roman fikk Rune Christiansen nylig Brageprisen for. Han holder daglig til i Bø, hvor han overtok som kunstnerisk leder av Forfatterstudiet etter Eldrid Lunden i 2011. Han har gitt ut ni diktsamlinger, og «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» er hans sjuende roman.
Det er i poesien det skjer
Norsk litteratur er på vei ut av perioden med selvsentrerte og biografiske romaner. Det er i lyrikken og poesien det skjer. Forfattere som Nils-Øivind Haagensen, Steinar Opstad og Ruth Lillegraven har de siste årene skapt nytt rom for den poetiske fortellingen som blander lyriske former, roman og kortprosa. I disse formene er norsk litteratur i en spennende utvikling. Rune Christiansen har hatt en slik poetisk stemme helt siden debutdiktsamlingen «Hvor toget forlater havet» i 1986.
Ifølge omslaget til forlaget Oktober er «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» en roman, men like mye er boken en fortelling sammensatt av poetiske korttekster om menneskets grunnleggende ønske om å fylle seg selv og sin plass i tilværelsen. Historien om veterinæren Lydia er en vev av drømmer og drivkraft, kryssende tråder av tilfeldigheter og arv knyttet sammen i et litterært teppe.
Lyriske titler
Lydia kommer fra ei lita bygd i Sverige. Boken begynner med en kort beskrivelse av en gammel hendelse om Lydias mor som ung falt av en hest og nesten druknet. Gjennom en fire siders prolog, en hel liten oppvekstroman i seg selv, plasseres Lydia i nåtid som veterinær i Norge og romanen endrer form. Gjennom korte, kronologiske, tilsynelatende hverdagslige kapitler dras vi inn i gledene, forpliktelsene, håpet og ensomheten i Lydia Ernemans liv. Titlene på de tre første kapitlene er «Hvor har du navnet ditt fra?», «Brød dyppet i te» og «En kvinne krysser en slette i snøen».
Vi følger Lydias forhold til foreldrene, møte med gutten Johan, med Edvin, dødsfall, dyrene hun behandler og livet hun ønsker å leve. Boken peker på det biologiske samspillet mellom natur, dyr og mennesker og viser vår særstilling. For Lydia er egentlig harmonisk og fornøyd med tilværelsen. Hun har det godt, samtidig som hun bærer med seg denne ensomheten som ligger bak eller under samfunnets regler, tillærte og nedarvede mønstre og kutymer. Som ligger i det å være menneske. Er dyr ensomme?
Det lille er mer enn nok
Christiansen har en fortellerstemme som delvis er inne i Lydias hode, delvis allvitende. Å lese boken gir følelsen av å sitte ved en peis eller et bål og lytte til en gammel vismann som sakte bretter ut flik for flik av en historie som blir mer ny og gjenkjennende jo mer vi hører. Litt gammeldags og tilsynelatende triviell ramme, med bevisst valgte gammelmodige vendinger. Tid er flytende Vi er summen av vår fortid, nåtid og fremtid, alt vi vet og alt vi ennå ikke har opplevd om oss selv. Forfatteren insisterer ikke på å vise det store i det lille, men antyder heller at det lille er mer enn nok.
Petterson og Lagerkvist
Stemningen i boken tilhører Lydia, forfatteren og den enkelte leser, men det er noe ved den grunnleggende pulsen i romanen som kan minne om Per Lagerkvists «Gäst hos verkeligheten» (1925) og Per Pettersons «Ut å stjæle hester» (2003). Lydia er en selvstendig, moderne, fri kvinne, men gjennom tankestreif og barndomsminner sammensmeltet med naturskildringer og hovedpersonens praktiske oppgaver med å avlive eller prøve å redde dyr, klarer forfatteren å formidle det vi også bærer med oss fra fortid til fremtid. Det som gjør deg til deg og din ensomhet bare din. Eller som Lagerkvist sier i et av sine mer kjente dikt /Allt är nära, allt är långt ifrån/ Allt är givet människan som lån/. For selv om Rune Christiansen er fra Stokke i Vestfold og Lydia bor i Norge, så er det en syngende svensk undertone i denne boken. Noe i replikkene, noe i det tilbakeholdne og gammeldagse, noe i gemyttet. Jeg tipper den blir oversatt ganske snart.
Viktig bok
Boken opprettholder sine korte kapitler men endrer flere ganger form. Noen kapitler er sitater, andre postulater, utdrag eller omskrevet tekst fra andre forfattere. Christansen legger et penselstøk her, en tone der. Til sammen gir «Ensomheten i Lydia Ernemanns liv» følelsen av at man har lest og opplevd noe som har betydning. Noe som er viktig.
Rune Christiansen
Ensomheten i Lydia Ernemans liv
Forlaget Oktober
252 sider
2014
Litteraturgarasjen 