Selvtillit og angst skapte stor krim

– Sven Elvestad var like populær som det Jo Nesbø er nå og er den beste norske krimforfatter vi har hatt. En ordkunstner som lot notatblokka ligge, men som hadde en enormt god hukommelse, stilsans, og en stadig blåere nese, mener krimnestor Nils Nordberg.

Vi kjenner Elvestad gjerne under hans aliaser Stein Riverton og Kristian F. Biller. Journalisten, som etter hvert hadde nærmere 90 krimromaner og en rekke andre bøker på samvittigheten, kom ut på 17 språk. I Norge solgte bøkene i titusener og i utlandet hundretusener – noe som var eksepsjonelt høyt for sin tid – og de fleste av romanene handlet om mesterdetektiven Asbjørn Krag, Norges svar på Sherlock Holmes.

Løve i bur
Mange av krimromanene ble først trykt i dagspressen som føljetonger. Han skrev dem på kafeer og restauranter og midt i lystige lag, mens budet fra avisen ventet ved bordet. Det hendte han portretterte folk uten engang å ha snakket med dem og likevel ble dette oppfattet som en ære. En kuriositet er at han var den første utenlandske journalist som intervjuet Adolf Hitler. Det skjedde i 1923. Da hadde han blant annet drevet med høytlesning fra Morgenbladet for en løve i bur og reist med luftballong. Historiene om ham er mange, på godt og vondt.
Norges fremste ekspert på kriminallitteratur, Nils Nordberg, kjenner godt til Elvestads meritter. Som regissør og produsent i NRK Radioteatret satte han opp både «Jernvognen» og «Den røde enke» og fikk dramatisert flere andre av Rivertons bøker. Nordberg var også med og grunnla Rivertonklubben, norsk forening for kriminallitteratur, i 1972. Navnet på foreningen var en gest til vår største krimforfatter, sier Nils Nordberg til Litteraturgarasjen.

Ufortjent glemt
– Hvorfor ble du opptatt av Sven Elvestad/Riverton?
– Jeg ble fanget inn av bøkene hans i ung alder. Han var en ordkunstner som skapte atmosfære og levende bilder fra tiden han levde i. «Jernvognen» er en nyromantisk klassiker, den minner om den tidlige Knut Hamsun, han med «blodets hvisken og benpibernes bøn». Det ligger så mange lag i tekstene hans. Han var en sammensatt person, en ensom sjel som slet med både fedme, homofili og alkohol. Eli Krogh forteller i sine erindringer at når hushjelpen hennes meldte at det var kommet en herre med enda blåere nese enn Olaf Bull, så visste hun at det var Sven Elvestad. Vennen Herman Wildenvey har skildret hvordan Elvestad satt og skrev – «katiplet» kalte han det – omgitt av feststemte mennesker som drakk, snakket og leste høyt. Det er ikke unaturlig å sammenligne Elvestad med en senere pressepersonlighet som Arne Hestenes, de var diktere så vel som reportere, og begge journalister som var opptatt av språket og alle dets muligheter, forteller Nordberg som mener Elvestad er ufortjent glemt.

Beskjeden heltinne
– I England holdes klassiske krimforfattere som Sir Conan Doyle og Agatha Christie stadig høyt, men i Norge er det få som kjenner til Stein Riverton. Da han var på høyden visste alle i Norden og Tyskland hvem han var, og haldenseren som kom fra enkle kår, ble en slags krimmens superstjerne på 1910 og 1920-tallet. Elvestad mistet faren tidlig, og i boka «De fortaptes hus» skildrer han miljøet han kjente fra barndommen, en gråbeingård i Halden med mange rare og hardt rammede eksistenser, forteller Nordberg, som tidlig ble interessert i krimsjangeren.
– Jeg har alltid vært veldig glad i å lese. Og bøkene ble desto viktigere for meg, som en alternativ virkelighet, da moren min ble syk og døde. Jeg likte å lese krimbøker, det appellerte til nysgjerrigheten, og det begynte vel med Detektivmagasinet og Frøken Detektiv, som jeg foretrakk fremfor Hardy-guttene. Jeg har fortsatt sans for henne og har dramatisert et par av historiene for radio; selv vår tid har vel plass for en heltinne som både er skarpsindig, modig og beskjeden – så vel som pen, selvsagt. Som student vant jeg i NRKs «Kvitt eller dobbelt», i emnet Sherlock Holmes. Da trodde folk at jeg kunne masse om krim og jeg fikk stadig forespørsler om temaet. Jeg studerte språk og litteratur og tenkte at det var tydeligvis bruk for en spesialist i emnet, så jeg leste meg opp.

I over 30 år var Nils Nordberg regissør i Radioteateret og har satt opp over 130 hørespillproduksjoner, blant annet med krimhelter som Sherlock Holmes, Philip Marlowe, Varg Veum og Knut Gribb, han har skrevet en lang rekke artikler om krim og andre emner, og vært president i Rivertonklubben. Han er det eneste norske medlemmet av den amerikanske Sherlock-foreningen The Baker Street Irregulars. Han har redigerte en rekke novelleantologier, blant annet en med bare norske forfattere og en med bare kvinnelige krimforfattere.

Lite krim fra kvinnene
– Det er over førti år siden Rivertonklubben ble stiftet. Har prisen blitt mer eller mindre viktig med årene?
– Jeg tror den har vært med på å øke kvaliteten på bøkene. Og vinnerne opplever nok prisen som god markedsføring.
– Men fortsatt er det kun et fåtall kvinner som har fått Rivertonprisen «Den gyldne revolver». Hvorfor har det blitt slik?
– Først og fremst at det har vært og er for få kvinner som skriver krim. Det har i hvert fall ikke noe å gjøre med at det sitter menn og velger menn. Den aller første prisvinneren var en kvinne, og i juryen har de siste årene bestått av to kvinner og en myk mann – undertegnede – og vi har virkelig hatt øye for kvinnelige forfattere. Men ingen kvinner har nådd opp til prisnivå på noen år nå, og enkelte år har bare én av ti bøker hatt kvinnelig forfatter. Jeg tror mye av årsaken til at det kommer lite krim fra kvinner er mangel på selvtillit, samtidig som forlagene ikke gjør nok. Kvinnene har mye å tilføre sjangeren. Jeg er ikke så opptatt av å finne kjønnsforskjeller i bøkene, men har lagt merke til at kvinnene er mer opptatt av rettferdighet, mens menn har mer fokus på hevn.

Fryktet «Sort messe»
– Har krim gått fra å være kiosklitteratur til å bli mer stuerent?
– Ja, absolutt. Da vi startet Rivertonklubben fantes ikke krim på bibliotekene, mens nå er Brageprisen gitt til krimforfatter Karin Fossum. Det går i riktig retning. Men selvsagt kan alt bli bedre; jeg ser gjerne at krimforfatterne jobber mer med språk og uttrykk.
– Er dagens krim i bøker og på TV for bestialsk?
– Jeg kan iblant synes det. Det blir til tider unødvendig og spekulativt. Jeg foretrekker krim som retter seg mer mot hodet enn mot magen. Men dagens unge, med det enorme tilbudet fra alle slags nye medier som de har, er nok vant til andre og verre ting enn det vi var. Jeg lånte John Dickson Carrs «Sort messe» på biblioteket tre ganger før jeg turte lese den, betror Nils Nordberg.

RIVERTONKLUBBEN Stiftet i 1972. Formål: å arbeide for å fremme av den gode kriminallitteratur i Norge og fungere som et faglig fellesskap for forfattere, redaktører, litteraturforskere og andre som har en yrkesmessig tilknytning til kriminallitteratur. Klubben er oppkalt etter forfatteren Sven Elvestad som signerte sine krimbøker som Kristian F. Biller og Stein Riverton. Klubben ble opprettet etter ide av Bjørn Carling, Sigurd B. Hennum, Tor Edvin Dahl, Gerd Nyquist og Nils Nordberg.

Tekst: Astrid Borchgrevink Lund
Foto: Ole Kaland, NRK

Døden på Høyers 

Journalist og forfatter Sven Elvestad er mannen bak pseydonymet «Stein Riverton» som Rivertonklubben er oppkalt etter. «Les mer om ham i artikkelen «Mannen bak «Jernvognen».
Vidar Sundstøl: «Lokker med djevelens giftering»