I Tekst: Per Erik Buchanan Andersen Jeg liker Hedda. Hun var så forut for sin tid. Utålmodig og tydelig. Nå har hun joggebukse og flatt hår. Hun ligger i fanget mitt på en av benkene i parken. Det er synd egentlig. Hun kunne virkelig blitt noe helt spesielt. Huden hennes er tam. Parken er geometrisk, […]
Papirdukkene
