sven elvestad

MØRK I BLIKKET: Mye foregikk i Elvestad. Han skrev, debatterte, bløffet og slet med angst og alkohol.

Klokken halv seks neste kveld ble gitterdøren smekket igjen bak ham. Inne i det store dressurburet satte Elvestad seg på en krakk, mens Giacomo Cueno iført sitt røde fløyelskostyme, gikk bort og åpnet skilleveggen for løven. Elvestad så straks at den ikke var trygg på ham. Mustapha krøp sammen i et hjørne og hveste stygt.

Bevæpnet med pisk og stålkjepp tvang Cueno det stadig mer nervøse dyret til å gjøre kunster. Elvestad prøvde å godsnakke med den, kalte den for Mustapha og sa den var en fin gutt. Men det gjorde bare vondt verre; løven likte ikke å høre stemmen hans. Til sist måtte Cueno oppgi dressurforsøkene.

«Mustapha vet at De sitter her,» sa han, «og da vil den ikke et øyeblikk vende ryggen til Dem. Den venter visst, at De skal angripe. Den er redd. Hvis den nå fløy på Dem, så var det bare instinktivt selvforsvar. Vil de intervjue mer?»

«Nei, takk.»[i]

Eventyreren og den litterære kameleonen, Sven Elvestad, alias Stein Riverton var den som skapte kriminalsjangeren i Norge på begynnelsen av nittenhundretallet. Han sprengte grenser for litteratur, journalistikk og intervjuer på en måte ingen har gjort siden Han var den første i verden til å intervjue en løve, han var den første utenlandske journalist til å intervjue Adolf Hitler i 1923. Han var en koloss av en mann på nesten to meter, han hadde et enormt pengeforbruk og et like stort behov for annerkjennelse. Han levde i mange år fast bopel, men bodde på hoteller hvor han skrev og drakk sine utallige pjoltere. Norges største krimforfatter ble funnet død på Høyers hotell i Skien for åtti år siden, den 18. desember 1934.

Tekst: P. E. Buchanan Andersen

Eventyrlig og mystisk
Alt med Sven Elvestad er egenartet og eventyrlig. Selv navnet er mystisk og omdiktet. Gutten ble født i Fredrikshald (Halden) den 7. september 1884, og fikk navnet Kristoffer Elvestad Svendsen. 16 år gammel dro han til Kristiania og levde et dobbeltliv som «Chr. Elvestad, volontør hos handler Chr. Matthiessen» om dagen, og som Sven Elvestad, selverklært journalist og teaterkritiker på kveldene. Morens pikenavn, Elvestad, brukte han igjen senere som grunnlag for sitt mest kjente pseudonym, Stein Riverton. Jørn Lier Horst fra Larvik, en av våre mestselgende og anerkjente kriminalforfattere, bruker navnet Elvestad som utgangspunkt for flere av mysteriene i ungdomskrimserien Detektivbyrå nr. 2.

Humoristisk bløffmaker
Elvestad var både snobb og bohem med humor og snert. Som ung medarbeider i avisen «Fri presse» foreslo Elvestad følgende for å få flere abonnenter:

-Vi serverer en aprilspøk!
Erichsen var ikke helt med.-En aprilspøk, i avisen?
-Hvorfor ikke, vi finner på noe fantastisk, noe som vil gjøre avisens navn kjent, mente Sven.[ii]

  1. april 1907 kunne Fri Presse meddele sine lesere at et romskip fra mars var landet på Notodden, rett ved siden av Hydros nye nitrogenfabrikk. Mystiske vesener tiltrakk telemarkingene, i store flokker kom de for å se skapningene! Sven Elvestad var med dette den første til å presentere en aprilspøk i en avis.

Knut Gribb og Asbjørn Krag
Vanligvis sies verdens første kriminalroman å være Edgar Allen Poes «Mordene i Rue Morgue» (1841), men nordmannen Maurizt Hansen var ute i bokform to år før, med fortellingen «Mordet paa Maskinfører Rolfsen». Likevel er det Sven Elvestad som gjorde kriminalhistorier til en litterær sjanger i Norge.  På begynnelsen av nittenhundretallet skrev Elvestad en rekke historier om mesterdetektiven Knut Gribb under nok et pseudonym, Kristian F. Biller, på grunn av rettighetskonflikter ble detektivens navn senere endret til Asbjørn Krag, og Elvestad tok krimforfatternavnet Stein Riverton.

IMG_2521

PRODUKTIV: Sven Elvestad skrev nesten nitti romaner og bøker i tillegg til utallige avisartikler, essayer og portretter.

Jernvognen
Både Elvestad og Riverton solgte en masse bøker, over en million kopier av Elvestads historier er trykket opp, og med «Jernvognen» utgitt på Aschehougs forlag i 1909 fikk Stein Riverton sitt internasjonale gjennombrudd. Han satte en helt ny standard for norsk krim. Riverton ble sammenlignet med Sherlock Holmes-forfatteren Arthur Conan Doyle og Edgar Allan Poe. Kritikerne var overbegeistret: «…det er ikke en Detektivfortælling i ordets almidelige Forstand. Det er en psykologisk Kriminalroman. Egentlig for første Gang har Stein Riverton uddybet sit emne og givet det kunstnerisk Form, en Form, der undertiden har naaet det ypperlige.»[iii]
Cigarrøkende uvæsen
I ettertid er det Rivertons mytiske skikkelse som kriminalforfatter som har blitt stående, men Sven Elvestad revolusjonerte også journalistikken; hans person- og reiseskildringer er gnistrende, og hans portretter hvor han egentlig ikke er så interessert i hva intervjuobjektet selv sier er legendariske. I november 1908 gjorde Elvestad et intervju med vennen og lyrikeren Herman Wildenvey: «Han er en merkelig blanding af en Automobil, en Kunstner og et cigarrøkende uvæsen.» Det ble etterhvert en ære å bli karikert og til dels latterliggjort av Elvestads skarpe penn, det var ikke engang alltid journalisten stilte opp til intervjuet, men skrev det likevel.

Etter et besøk i Porsgrunn, skrev Elvestad at kjeltringene i småbyen var de heldigste i landet som satt fengslet i andre etasje på rådhuset, med varme, god plass og teatersalen vegg i vegg.

Intervjuet Hitler
På tjuetallet var Sven Elvestad opptatt av Mussolinis Italia, og næret også interesse for hva som foregikk i Tyskland. Som første utenlandske reporter, intervjuet Elvestad Adolf Hitler i 1923.

«…man blir straks oppmerksom på disse funkloende øine, maaske derfor, at de staar lidt ut av hodet; han har et træk ved munden som tyder på brutalitet.». Seksten år før krigens utbrudd stiller Elvestad blant annet disse spørsmålene, og Hitler svarer:

-Tror De at kunne naa maalet ad ordinær vei, for eksempel gjennom valg?
-Det vil tiden vise, den tid som staar til vor raadighet. Situationen kan selvfølgelig utvikle seg derhen, at en hurtig inngripen nødvendiggjøres.
-Under hvilke omstændigheter vil en saadan situation indtræde?
-Hver øieblikk som helst under tysklands videre bolsjevisering.
-Mener De, at De nu er sterk nok til at være situationens herre for eksempel under et kommunistforsøk?
-Vi skal slaass og saa faar vi se.
-Hvilke er Deres utenrikspolitiske maal?
-Folkenes selvbestemmelsesrett.
-Hvis Deres bevægelse seirer, er De da beredt til personlig at overta den ansvarlige ledelse?
-Für was halten Sie mich denn![iv]

IMG_2529

SISTE REIS: Turen til Israel for å finne ro stoppet brått i Skien

Døden på Høyers
«Ansiktet var som paletten til Ludvig Karsten og nesa hang som nedfallsfrukt»[v] sa en bekjent da han så Sven Elvestad gå på toget til Skien i desember 1834. Elvestad var sliten, alkoholen hadde satt sitt preg, og angsten ble stadig mer tyngende. Han vil til Israel med skipet Bosphorus med avgang fra Menstad. Båten var forsinket og Elvestad og hans hjelper, Haakon Haugen tok inn på Høyers Hotell i Skien. De spiste middag og delte en flaske vin i uværet, Elvestad skrev et par brev som han gikk til resepsjonen for å poste. Da vennen ikke kom tilbake, fikk Haugen beskjed i resepsjonen om at Elvestad hadde fått låne nøklene til toalettet. Haugen så Elvestad sitte bakoverlent gjennom nøkkelhullet og ropte forfatterens navn. Elvestad svarte ikke.

Kilder:

[i] Bernt Rougtvedt – Riverton – Sven Elvestad og hans samtid, Cappelen 2007, side 57

[ii] Odd M. Syversen – …så gikk det sånn passelig skjevt- en beretning om Sven Elvestad, Metope 1986, side 60

[iii] Bernt Rougthvedt, side 106

[iv] Odd M. Syversen, side 160

[v] Bernt Rougthvedt, side 9

Tekst: Per Erik Andersen
Foto: Astrid Borchgrevink Lund