merete junker 1 

 

– Bestialske bøker kan jeg godt klare meg uten, røper krimforfatter Merete Junker fra Skien. Selv har hun ingenting i mot drap når hun selv har regien, vel og merke foran PC-en. Nå er hun klar med sin 4. krimroman, «Venuspassasjen».

 

Seks år er gått siden Merete Junker debuterte med «Jenta med ballongen». Da hadde hun i flere år jobbet som journalist i NRK Telemark og som medielærer, og fikk en pangstart med debutromanen som hun ble tildelt tildelt Maurits Hansen-prisen for, for beste norske krimdebut. Junkers bøker som har foregått i Grenland og Telemark, har tidligere hatt NRK-journalist Mette Minde som hovedperson. Slik er det ikke denne gang. Handlingen foregår riktignok i Grenland og mye i Skiens smau og gater. Men i «Venuspassasjen» er det politiførstebetjent Morgan Vollan som skal nøste opp mysteriet omkring journalist Gunnar Eies død. Han blir funnet i Kilevannet. Obduksjonen viser at han ble brutalt drept for tre år siden, selv om vi må helt tilbake til 17.mai 1968 for dagen Gunnar Eie sporløst forsvant. Eie var ansatt i Telemark Arbeiderblad, og sist gang han var sammen med resten av redaksjonen var på lunsjen på Høyers Hotell i regi av redaktør Sigurd Alfsen.

Sette sammen brikker
Hva var bakgrunnen for denne romanen?
– Noe har faktisk skjedd i virkeligheten og mye er fantasi. Så setter jeg det sammen på min måte og bruker områder i Skien som en ramme. Bakken-området og noen eldre hus der er blant annet med. Jeg liker å bruke noe som er kjent og kjært samtidig som jeg er opptatt av fiksjonen.
– Hvordan var overgangen til å skrive fra NRK-miljøet til politi?
– Jeg har ikke gått så mye inn i det polititekniske, men mer det psykologiske, så det gikk greit. Det er menneskene som interesserer meg. Så bygger jeg opp hovedkarakterene ved hjelp av prøving og feiling. Det er gøy å sette sammen alle brikkene og bygge opp et plott.

Bygge opp et plott
– Hvordan gjør du det, følger du et slags system som mange forfattere gjør?
– Mange jobber etter et skjema der de blant annet bygger inn falske spor og vet hele tiden hvordan boka skal ende, mens andre forfattere jobber mer intuitivt. Jeg jobber på sistnevnte måte. Jo Nesbø mener det er helt umulig. Han sier at leseren skal lure, forfatteren vite. Men jeg går altså frem annerledes, forklarer hun Litteraturgarasjen. Vi møtes i Porsgrunn når Junker venter på siste korrektur fra forlaget. Det kjennes godt å avslutte historien hun har brukt flere måneder på å skrive.

Mord og mysterier
Selv om Merete Junkers arbeidsdag på hytta på Svanstul eller hjemme i Skien, består av timer med grubling rundt mysterier, kan hun også bli lei av drapsgåter og mystikk.
– Jeg liker å skape uhygge og usikkerhet hos leseren. Men jeg kan også bli kjempelei av krim. Av og til må jeg bare lese en skjønnlitterær bok.  Det kan være en ren nytelse, sier Merete Junker som anbefaler Mark Haddons «Den merkelige hendelsen med hunden den natten». Den handler om femten år gamle Christopher som finner naboens hund drept.
Hva er du selv redd for?
– Jeg har jo heldigvis fått mange anmeldelser av bøkene mine, mange gode, og et par virkelig dårlige, så det er klart jeg er veldig spent på mottakelsen av «Venuspassasjen». Etter så lang tids jobbing mot målet håper jeg at leseren skal bli revet med og kjenne noen ilinger nedover ryggen. Jeg er kanskje ikke så redd for at boka blir helslaktet. Men mørkeredd er jeg. Det har jeg aldri lagt skjul på.

 

 

MERETE JUNKER:

  • Jenta med ballongen – kriminalroman (2008)
  • Tvillingen – kriminalroman (2010)
  • Pumasommer – kriminalroman (2012) (Gyldendal) Merete Junkers bøker er oversatt til dansk, nederlandsk og tysk. 8. oktober blir «Venuspassasjen» lansert på Ibsenhuset på Litteraturhuset i Skiens arrangement. Merete Junker vi delta på den nye krimfestivalen «Døden på Høyers» som vil foregå i Skien 6.-7. november i regi av LiS, Høyers Hotell og Litteraturgarasjen.
  • En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven. Det er det samme som skjer ved en solformørkelse når månen kommer mellom solen og jorden, men siden Venus ikke oppleves så stor fra jorden blokkerer den knapt solen i det hele tatt. Venuspassasjer inntreffer i par adskilt av rundt åtte år, igjen adskilt av rundt 105 eller 121 år. I den moderne astronomiens historie har slike passasjer bare inntruffet åtte ganger: i 1631-1639, 1761-1769, 1874-1882, 2004-2012. De neste kommer i 2117-2125.
  • Historisk har venuspassasjer vært viktige hjelpemidler for å estimere avstanden mellom jorda og solen. (Kilde: Wikipedia)

Tekst og foto: Astrid Borchgrevink Lund