En sommeropplagt Ingvar Ambjørnsen besøkte trakter fra sine egne bøker, tok et oppgjør med bokbransjens distribusjonsmetoder, og var like overrasket som publikum over at en av hans hovedkarakterer, Elling, har tatt ny kontakt med ham etter mange år. Denne gangen som blogger.
Litteraturgarasjen på Jomfruland.
Tekst og foto: Per Erik Andersen
I et lite kvistværelse som like gjerne kunne vært et gjemmested fra «Den siste revejakta» møtte vi Ambjørnsen før sommerens første litterære samtale på Jomfruland.
-Jeg har faktisk aldri vært her ute før, men scener fra flere tidligere bøker og også det nye prosjektet mitt utspiller seg i kystområdet langs Kragerø og Telemark.
Ambjørnsen har fått gode kritikker for sin siste bok, «Ut av ilden», men anmelderne har også stilt spørsmålet; «Hvor vil han hen nå?»
-Slik har jeg hørt før også, men prosjektet jeg holder på med nå føler jeg er det største og mest vidtrekkende jeg har jobbet med. Det er en krets av bøker. Ingen direkte serie, men et stort persongalleri som jeg tror kanskje vil strekke seg over åtte, ni bøker. Det er nok dette jeg vil holde på med til jeg engang gir meg.
Gjør som Hamsun
I den nye bokkretsen gjør Ambjørnsen som Knut Hamsun. Han spinner en litterær vev med både nye og gamle figurer. – Det mest overraskende for meg selv var da jeg i fjor høst begynte å motta blogginnlegg fra Elling. Jeg var sikker på at han var ute av universet mitt for lengst.
Og Ambjørnsen gjør som Hamsun på flere måter. I irritasjon over en bokbransje som han konsekvent omtaler som forlagene og kriminalromanbokhandlerne ser han både bakover og tenker nytt i forhold til distribusjon av åndsverkene sine.
-Med sine nye ordninger kan en høstbok bare selges til fullpris frem til 1. mai. Deretter kan kriminalbokhandlerne selge min nyeste bok til atten kroner om de vil. Selv om jeg har gjort det godt på bøkene mine, så er dette noe jeg ikke kan finne meg vi. Det er jo inntektene fra bøkene vi forfattere skal leve av. Bloggtekstene fra Elling gir jeg først direkte til publikum. De vil ikke finnes på nett, men jeg skal gjøre et stunt med noen opplesningskvelder på Grand Hotell i Larvik i begynnelsen av november. Funker det, drar jeg på turnè som forfatterne gjorde på slutten av attenhundretallet. Folkene på forlaget er de siste som får dette stoffet.
Ambjørnsen drar håret bakover, gjør seg klar til å treffe publikum på Jomfruland og avslutter til Litteraturgarasjen med ungdommelig entusiasme. –Når Elling nå har dukket opp igjen som blogger, så bobler det i hodet mitt.
I hagen på Haga
Den første litterære samtalen på kunsterøya Jomfruland ble ledet av regissør og skuespiller Lars Vik fra Grenland Friteater. Bordene i hagen til kystkafèen var fylt av sommervarme gjester, og to voksne herrer viste at litteratur kan være like god sommerunderholdning fra scenen som mellom to permer. Vik fikk med seg publikum og Ambjørnsen trillet ut anekdoter fra eget liv, om tårnsvaler og fuglekikking på Mølen. Om rusproblematikk og engasjerte lesere på godt og vondt, og i kjent bakoverlent stil krydret han samtalen med spissformuleringer.
-Halve den norske forfatterstanden driver jo ikke med annet enn å skrive om familien og mora si. Gud veit hvorfor. Slikt vil aldri komme fra meg. Familien min har hatt nok problemer med meg som det er. Jeg kommer til å fortsette å skrive om outsiderne. De tiltrekker meg fortsatt.
Les Ingvar Ambjørnsen kronikk i siste papirutgave av Litteraturgarasjen her.
Litteraturgarasjen 