sommergarasjen

mette henriette 2

Saksofonisten Mette Henriette var en av deltagerne under 50-timers nonstop jamme-konsert på Kongsberg Jazzfestival.

There was nowhere to go but everywhere, so just keep on rolling under the stars.
Jack Kerouac

En hytte har brent. Tiden kan dyttes på og utsikten fra vinduet er aldri den samme. Plata på seks, fem toppede skjeer med kaffe i kjele med kokende vann. Klokka er sju og med tommelfingeren på en app forskyves tiden. En trost, en fluesnapper, en grå fugl setter seg i furua til naboen og synger. Jeg tror det er en nattergal. Klikker på Studio Sokrates fra 2011. Jack Kerouac leser om Charlie Parker. «Alt er bra» sa Charlie uansett hvordan han hadde det, «Alt er bra». I bakrus, på scenen, i nervespenn, «alt er bra». Jeg skal til Bolkesjø og det drysser et flak pipetobakk på det runde bordet. En gulostskive, en fugl fra asylet og to timer med svinger innover Telemark.

Det er brunt langs veien ved Helgja. Ved avkjøringen til Hørte selger de jordbær og morelltrærne er dekket med plast. Alt er bra. Dekkene er nye og lyden er frekk. Ute på et jorde står en grønn Mercedes lastebil fra krigen. Gresset på Hjukesebø er vissent og et tørt blad treffer frontruta. En ungjente på sykkel i et traktorspor. Gammel sykkel, kjole og hestehale. En lasso fra kysten innover harryland. Hun ser så fri ut. Med tom kurv på styret. Ser så fri ut. Jeg svinger til venstre, hører Kåre Viruds stemme nede fra Notodden stasjon. «Mor, mor, du må hente vann.» Det er på P2.

En hytte har brent på Bolkesjø og hotellet står tomt. Bare kullrester og klegg igjen, og bilen er ny og har blanke felger. Alt er bra sier takstmannen. Bygg en ny, kjør på, kjør videre. «Ikke noe å spare på», sier takstmannen. «De burde satt fyr på det rauset av et hotell. Kan ikke ha noe asylmottak her. Det er jo bare gærninger. Kjør på Bygg nytt. Alt klaffer. Alt er bra.».

Det er juli med feil og tørre trær på grensa til Buskerud. Barna er tørste og huset står i brann. En fugl hopper fra en grein og seljebladene ligner tørket tobakk. Jeg klaffer ikke. Jeg er tørst og lei av kaffe. Bilruta er nede, radioen er tom. Blefjell til venstre og svinger nedover dalen. Juli med feil, den skulle jo vært grønn og ny. På Kongsberg har de øl. Jeg er tørst. På Kongsberg er det jazz.

I et naust har musikken snudd klokka. Det lukter brent. Femti timer med jamming  i et gammelt skur. Jazz. Visp og hi-hat, bleke gutter med barter som svidde strå og ei trommisjente med blomsterbukser. Mette Henriette legger hodet bakover. Bebop fra en tjueåring. Tiden går i loop, saksofonen er en rødstrupe på speed. En gal fugl og bilen er tom for bensin. Naustet tar fyr. Jeg lukker øynene og vet ikke om jeg sovner. Femti års jazz på femti timer uten rekkefølge. Toner som forskyver pulsen. Sykkel på en grusvei. En halvtime, noen minutter, jeg  bikker hodet, en sovende Buddha. Noen dytter en kopp kaffe i handa mi og sier alt er bra. Jeg er tørr i munnen. Klokka er sju.

Tekst & foto: Per Erik Andersen