Når det groteske blir normalt

Krim på nett og i bøker kan påvirke psyken vår. Det kan bli fryktelig farlig når det groteske blir normalt, sier Vibeke Hein Bæra, juristen som ble landskjent som en av Anders Behring Breiviks to hovedforsvarere sammen med Geir Lippestad.

Tekst og foto: Astrid Borchgrevink Lund

Forsvarsadvokaten fra Porsgrunn leser ikke lenger krim. I stedet kaster hun seg over kokebøker med oppskrifter på supper, grillmat og saftige kaker og bruker mer enn gjerne timer på kjøkkenet eller foran PC-en for å oppdatere matbloggen «Maten og lidenskapen».

– Før var jeg enormt glad i krimbøker, men når jeg jobber med så mye vold, drap og obduksjonsrapporter klarer jeg ikke lese den slags lenger. Jeg tok med Jo Nesbøs «Politi» på hytta i påska, men orket ikke åpne den. 22. juli-saken har forandret mye, sier Hein Bæra som ved et lykketreff kom over Jonas Jonassons «Hundreåringen» like etter at rettssaken var ferdig. Hyttenaboen på Siktesøya i Eidangerfjorden kunne høre 49-åringen le høyt lenge før hun var kommet halvveis i boka. Trist måtte hun konstatere at boka var slutt.

Det bestialske
Det er på advokatkontoret Lippestad AS vi skal møtes. Det er regn i lufta når Vibeke Hein Bæra viser vei opp den staselige trappa til Borgengården midt i Skien sentrum. I kort, sort kjole, rødlakkerte negler i høye sko ønsker hun velkommen og viser frem rommene O.H. Holta lot bygge i 1896. Den hvite murbygningen i nybarokk stil, har sin fordums storhet intakt. Advokatkontoret er langt fra støvete, men derimot innredet med moderne lamper, glassbord myke tepper. I vaser står frukttrærkvister i blomst og på Hein Bæras blanke skrivebord er ikke en straffesak å se. Ikke for det, sakene står i kø.

Lenge har hun vært opptatt med den mye omtalte babydrapssaken og 22.julisaken er ennå ikke helt avsluttet.
Vi snakker om det bestialske i den virkelige verden og i litteraturen. Og om hvordan spillverdenen kan bli litt for virkelig for enkelte.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Dataspill og frøken Detektiv
– Hvordan barn i dataspill skyter hodene av hverandre så blodet spruter, bekymrer meg. Vi som foreldre bør sette grenser og som forbrukere bør vi si ifra. Anders Behring Breivik gikk inn i spillverdenen og utførte drapene som en robot. Rent metodisk. Da jeg var barn leste vi Bobseybarna, Hardyguttene og Frøken Detektiv. Det er lenge siden det var ungdomslektyre og vi skal ikke være naive. Men vi trenger de gode forfatterne og bøker barn og unge vil lese, sier hun og lener seg over den blanke møtebordet. Det glitrer i det tykke armbåndet.

Legger igjen spor
Hein Bæra har lang fartstid både som jurist, politiadvokat og ved Telemark politidistrikt og som regiondirektør i Arbeidstilsynet i Sør Norge. Hun mener god kommunikasjon er ekstremt viktig.
– Det motsatte kan være kimen til store misforståelser og i verste fall kan det føre til justismord. Det er større sjanser for dette i domstolene i dag. Det skyldes flere ting: Vi har de språklige utfordringene, og da tenker jeg spesielt på det flerspråklige og tolkeelementet i forhold til vitner eller kriminelle. Det handler også om kulturelle forskjeller og i hvilken kontekst ting blir sagt eller skrevet. I tillegg er det de elektroniske sporene vi legger fra oss. I forhold til bevissikring går dette i en rasende fart fordi vi i dag er i stand til å hente ut fragmenter fra chat og sms. Det kan være gjenstand for misforståelser. Politiets logger vet vi har høy troverdighet. Det er viktig å være klar over hvordan elektroniske spor kan graves frem igjen og mistolkes.

Vibeke Hein Bæra snakker seg varm. Kaffen blir kald før hun rekker å smake på den.
– Hva gir deg mest i jobben du har nå?
-Det mest spennende er når jeg får en telefon om et menneske som er mistenkt for å ha gjort noe helt forferdelig og som jeg da skal møte for første gang.

Være medmenneske
-Hvordan er det første møtet?
-Det skjer i arresten og min rolle er å sette meg inn i situasjonen og det som har skjedd. Det er et møte med et menneske i krise. Det kan skyldes en feil eller at personen har opplevd noe som tar tatt av. Noe som ikke var planlagt. Det er et menneske som sitter der, en som kjenner seg forferdelig alene. Å være medmenneske er veldig viktig i tillegg til å forholde seg faglig. For svært mange fremsto Anders Behring Breivik i retten, til de grader bevisst det han gjorde. Og saken dreide seg til slutt om hvorvidt han var tilregnelig eller ikke, forklarer Hein Bæra som i flere måneder hadde jevnlige møter med Breivik.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Sexy Cohen
-Opp mot disse sakene med drap og ondskap, hvor henter du balansen?
– Havet. Naturen. Turer i skogen eller det å få være alene, sittende på et skjær nordpå.
Hein Bæra snakker lett i utropstegn, men blir drømmende i blikket når hun tenker på røttene i Nord-Norge. «Ho Vibèke» har slukt alt av Hamsun og hører gjerne på Kari Bremnes «Hurtigruta». Men det er Leonard Cohen hun digger. Da 22. julisaken var over tok hun flyet rett til København for å høre sitt idol in concert.
-Vet du, han sexy selv om han 80! Vi bodde på samme hotell og spiste frokost sammen dagen etter. Ved hvert vårt bord selvsagt, men jeg gikk bort til bordet, tok ham på armen og takket for konserten. Det syntes han var hyggelig.
Vibeke ler så øynene smiler. Hun forteller om matbloggen hun driver sammen med kollega Miriam Thorsell Næs og at drømmen er å ha eget matsted.

God psykisk helse
– Min beste venn, Geir, (Lippestad) har sagt han kjøpe et sted til meg. Jeg liker mat det tar lang til å lage, så mannen min Per Åge og jeg småspiser litt mens vi venter på at maten skal bli ferdig.
– Bortsett fra at mat smaker, hvor kommer entusiasmen fra?
-Mamma slapp meg til på kjøkkenet hjemme på Grønli. Jeg fikk lage hva jeg ville, men jeg måtte rydde etterpå. Mat er god psykisk helse og utrolig godt. Heldigvis er det tid for grill nå. Jeg lager verdens beste barberquesaus og mannen min elsker den!