hannemyr

Den tjuende utgaven av Porsgrunn internasjonale Teaterfestival, PiT, rulles i gang i midten av juni. Festivalsjef Trond Hannemyr mener festivalen har vært viktig for utviklingen av teater i Norge.

Tekst og foto: Per Erik Andersen

Det er hektisk i foajeen til Grenland friteater. Kafeen er full av folk. Teknikere med utstyr, skuespillere, funksjonærer. Lars Vik sitter ved et bord midt i lokalet med et smørbrød og et bløtkokt egg. Anne Sophie Erichsen kommer inn og proklamerer til applaus at teateret akkurat har fått nye internettsider.

– Da vi som teatergruppe på begynnelsen av åttitallet begynte å bli invitert rundt i Europa, fantes det ikke noen teaterfestivaler Norge, sier Trond Hannemyr.
-Vi så jo hvor kult det var på småsteder i Spania og Italia. Vi opplevde at den lille byen var et vel så godt rom for en festival som den store.

Pionèrer
Jeg følger etter Hannemyr gjennom smale ganger og svingete trapper inn på kontoret i andre etasje. På kaffekoppen hans står det PiT. På veggene henger bilder fra tidligere festivaler.
-På midten av åttitallet fantes noe som het Oslo internasjonale teaterfestival, og da den gikk konkurs etter noen sesonger, lå det noe der som ikke ble tatt videre før vi etter noen år tenkte
– søren heller, vi kan jo lage vår egen festival. Dette hadde nok også en grobunn i den tradisjonen vi var oppvokst og opplært i, den frie teatergruppen som tar regi selv. Etter å ha fått en del venner rundt omkring, var det naturlig å tenke at disse kan vi samle i Porsgrunn.

Under den første festivalen, i femognitti, solgte vi 1.600 billetter til femti kroner stykket. Vi var overlykkelig og følte vi hadde kjempesuksess

 

– Det gjorde vi i femognitti. Vi satte opp «Smuglere» av Arthur Omre. En utendørsforestilling hvor vi brukte miljøet langs elva, båter, gamle hus, bryggene. Jeg tror den var med på å forandre publikums oppfatning av hva en teaterforestilling kan være.
Det var ikke en veldig stor festival, men vi fikk besøk av teater fra England og Danmark blant annet. Stella Polaris opptrådte på åpningen på rådhusplassen og det kom femti, seksti besøkende. Vi var strålende fornøyd. Vi torde ikke ta mer enn femti kroner billetten til forestillingene, og solgte 1600 i løpet av hele festivalen. Det var en kjempesuksess. Festivalen i fjor solgte 28.000 billetter. Hannemyr smiler og tenker tilbake.

– Joda, vi var kjempestolte, men nå husker jeg mest den første festivalen som en eneste lang teknisk katastrofe. Vi hadde jo ingen erfaring i å arrangere på den måten. Jeg håper og tror det har bedret seg. Teknikerne våre er proffe og har lang erfaring. De er uvurderlige for oss.

Vi var et åpent ensemble, et kollektiv hvor alle kunne være både skuespillere, regissører og komme med ideer. Slik er det fortsatt, men de siste årene er det i hovedsak Tor Arne Ursin eller Lars Vik som har regien på de egenproduserte forestillingene våre. I tillegg til «Smuglere» har vi gjort forestillinger som «Flukten», «Harde tak» og nå de siste par årene «Den gjerrige» hvor Lars har fornyet Mollières klassiske stykke. I år har Tor Arne laget en ny forestilling basert på karakterer fra Kjartan Fløgstads romanunivers.

IMG_1711

Betydning for lokalmiljøet
Hannemyrs kontortelefon kimer hele tiden, og vi hører folk springe i trappen. Han legger av røret og fortsetter:
-Da vi startet den første teaterfestivalen i nittifem, så fantes det omtrent ingen kulturtilbud i Grenland fra mai til september. Det var liksom en vedtatt sannhet at byen ikke hadde noe å tilby om sommeren – da skulle folk på hytta eller i campingvogna. Nå flommer det nesten over av tilbud hele sommeren, med Wrightegården i Langesund, Parkjazz, revyer og konserter.

Dette er jo en trend vi har sett over hele landet, men jeg er ikke redd for å si at vi i Grenland Friteater har vært et lokomotiv og pådriver i området vårt. Teaterfestivalen har fått folk ut i gatene i juni. Det at vi også har et stort korps av frivillige hvert år, mange ungdommer, håper vi er med på bygge opp en stolthet og lokal forankring.

Endret bybilde
Småbyen er ikke lenger hva den var. Før var sentrum fylt av butikker og handel som nå er flyttet til sentra utenfor bykjernen samtidig som netthandelen stadig øker. Jeg tror det er viktig for mindre byer som Porsgrunn, Skien og andre å erkjenne at sentrum i større grad bør være et rom og arena for kultur og kafemiljø for å trekke folk. De byene som tør å satse på dette vil overleve. Jeg har absolutt tro på småbyen jeg, sentrum må bare få en ny funksjon.

Senter for scenekunst
Vi sysler med planer om å bygge opp et nasjonalt senter for scenekunst i kvartalet her hvor vi holder til. Det finnes ikke noe slikt i Norge, og vi har stor pågang fra teatergrupper fra hele Europa som er interessert i å komme hit for å trene og lære.
I Oslo finnes det et kompetansesenter for dramatikk og et for dans. Vi har lyst til å lage et senter for scenekunst som ligger utenfor hovedstaden. Vi lager et pilotprosjekt neste år, og håper at vi i løpet av en femårsperiode kan ha et senter med kompetanse for alle fagene innenfor scenekunst.

Årets festival
Dette er den tjuende festivalen vår, og jeg synes fortsatt det er like gøy når det nærmer seg brosteinsball og festivalåpning. Det kribler fortsatt. Jeg synes vi har et ekstra spennende program i år. Hvis jeg skal trekke frem noen, så må jeg nevne nysirkusforestillingen til Traces, den er spektakulær og kul. Monica Hunkens «Blondie of Arabia», er en fantastisk forestilling jeg tror publikum vi huske. Og så er det jo hyggelig hvis folk kommer og ser vår egen produksjon, «Lukta av penger». Vi gir oss ikke ennå. Jeg garanterer at vi er her neste år også. da er det jo jubileum!