Englestøv

Englestøv er et snedig og ganske kult band. I fjor ga de ut romanen «Å dra, og aldri vende tilbake» med låter tilhørende hver av tekstene i boka. Litteraturgarasjen har tatt en prat med en av drivkreftene i bandet, komponist og forfatter Halvor Nordal Strand som holder til i Skien.

Englestøv er forlengelsen av et band jeg startet det siste året jeg gikk på konservatoriet i Kristiansand Jeg brant inne med en mengde ideer, og var klar for å ta skrittet fra komperollen til å lede mitt eget prosjekt. «Å dra, og aldri vende tilbake» er en idè jeg ikke tror har blitt gjort før – å la en plate og en bok fortelle den samme historien, fra to forskjellige sider.

«Å dra og aldri vende tilbake» er en poetisk kortroman. Den handler om et kjærestepar i slutten av 20-årene som forteller sin historie. Gutten, Glør i boka, og jenta, Oda, på plata. Vi har sammenfattet plottet med å si at det handler om to mennesker som finner hverandre, og mister seg selv. Det er ganske beskrivende, egentlig. Jeg ønsker å utforske hvordan man forholder seg til hverandre, og hverandres ulikheter i et kjærlighetsforhold. Jeg har brukt mye av meg selv, og mine egne erfaringer og tanker i begge hovedkarakterene, og har prøvd å forholde meg så nøytral som mulig. Jeg vil at man skal se det fra to sider, og reflektere over hva som er virkelig og hva som er innbilt – hva som er rett og hva som er galt. Det synes jeg er spennende. Er det noe som er rett, og noe annet som er galt? Hvem er det i tilfelle som bestemmer dette?

Jeg synes det er vanskelig å skrive med overbevisning dersom teksten ikke bygger på noe som jeg kan relatere til meg selv på ett eller annet vis, sier Halvor Nordal Strand.

Denne historien har på mange måter vært en øvelse i å ta følelser, tanker og situasjoner fra mitt eget liv, og blåse det opp, gjøre det større, viktigere og mer ekstremt.

Englestøv kan tolkes på mange vis. Jeg liker at det inneholder ord som både er positivt og negativt ladd. Den dualiteten gjør at det er vanskeligere å forholde seg likegyldig til det. Det at det også er en betegnelse på et narkotisk stoff gir det en litt farlig dimensjon som får oss til å fremstå som litt tøffere enn det vi egentlig er.

Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra publikum som har overvært konserter, og andre som har lest og lyttet. De aller fleste er nysgjerrige, og synes det er spennende med den ukonvensjonelle måten å fortelle en historie på. Det har blitt litt grining også.

Nå for tiden jobber vi med et minialbum på 6 låter. Soundet er blitt mindre elektronisk og mer gitarbasert. Tekstene er fremdeles på norsk, men denne gangen holder vi oss til musikk og sangtekster. Vi gleder oss til å gi det ut, og å spille flere konserter.